Caol Ila Distillers Edition 2007

Bakgrunn:
I et stadig mer konkurranseutsatt whiskymarked blir destilleriene i større og større grad tvunget til å komme opp med nye innfallsvinkler. Mange opplever at det rett og slett ikke er nok å ha et begrenset utvalg med standardwhiskyer, og vi ser stadig nye konsepter både når det gjelder det estetiske og produksjonsmetoder. Vi kommer nok til å ta opp dette temaet flere ganger i fremtiden. Denne whiskyen fra Caol Ila hører til den såkalte “Distillers Edition”-serien, der eieren Diageo har gått inn for å lage litt mer eksklusive whiskyer med utagangspunkt i noen av sine mest populære single malts. Kort fortalt har basiswhiskyen i denne serien fått litt ekstra tid (en såkalt “finish”) på en annen type fat enn den vanlige lagringen har foregått på. Denne utgaven av Caol Ila Distillers edition ble tappet på flaske i 2007, noe som vil si at den er 12 år gammel. Det kan altså ikke være snakk om så veldig lang finish, med mindre de har kuttet litt ned på den vanlige lagringstiden på bourbonfat (som også er 12 år).

Alle whiskyene som inngår i “Distillers Edition”-serien har fått forskjellige finish avhengig av hvaslags finish man har ansett som mest passende til destilleriets uttrykk. For Caol Ila har man valgt en mørk Moscatel dessertvin (det fremgår dessverre ikke hvilket land denne kommer fra, men jeg vil gjette på at den er enten spansk eller portugisisk). Til sammenligning har man eksempelvis brukt Amoroso-sherry til Taliskers Distillers Edition whiskyer, Portvin i Cragganmores bidrag, Pedro Ximénez-sherry i Lagavulin Distillers Edition etc.

Jeg har tidligere hatt litt varierende opplevelser med denne serien, men kvaliteten har stort sett vært relativt høy. Da er det litt ekstra spennende å smake på dette bidraget fra et av mine favorittdestillerier – Caol Ila.

Utseende:
Middels lys, relativt matt brunfarge. Moscatelfatlagringen står nok for litt av den mørkere fargen, men jeg mistenker at man har brukt litt karamell her også. Clinget er bare middels, men omtrent som forventet, mtp whiskyens alder og hvilket destilleri den kommer fra. Jeg får ingen reaksjon når jeg tilsetter kaldt vann, så jeg regner med at denne også er kjølefiltrert.

Lukt:
Det første som slår meg når jeg lukter på den neat er at dette definitivt lukter klassisk Caol Ila, og at det som ventet er en søtlig fruktnote fra Moscatelfatet. Den overordnede lukten er ganske tung og kompakt. Jeg finner vannmelon, noe røyk, saltvann, eik, mild tjære, hvit pepper, ferskt grønt gress, bringebær, umodne bananer og litt cantaloupe-melon. Med vann blir lukten noe friskere, og jeg plukker nå opp nye noter i form av stikkelsbær, lett karamell, en floral blanding (la oss ty til en liten floskel og kalle det “blomstereng”). Dypere i glasset finner jeg også litt fruktkake, litt hostesaft, lime og hermetisk ananas. Luktene harmoniserer godt, men det er samtidig noe litt innstengt her, og jeg føler ikke helt at alle pregene får det pusterommet de fortjener.

Smak:
Neat kommer det en del eik allerede i starten, samt rå champignon, asparges, mild røyk og einerbær. De fruktige tonenen er tett integrert med resten, og litt vanskelige å plukke ut i starten. Samtidig er det helt tydelig at det er fra nettopp det fruktige at mesteparten av sødmen kommer fra, i motsetning til f.eks. karamell eller vanilje. Etterhvert letner ting en del, og man kan nå kjenne bringebærdrops, svak grapefrukt, grønne druer og litt muskattnøtt. Munnfølelsen er  mer oljete enn i Caol Ila 12yrs, men ikke mye. Ettersmaken er tørr med eik og røyk, og etterlater en munnfølelse som kan minne litt om den man får av å spise spinat.

Med vann finner jeg mer salt og røyk i starten enn neat, og fruktsmaken kommer tidligere og tydeligere. Foruten noe svake noter av Jasmin-te, litt typisk byggmalt, vingummi og marshmallows, endrer ikke smaken seg allverden. Jeg synes likevel den er å foretrekke med en drøy teskje vann, da jeg føler dette hjelper på balansen.

Konklusjon:
Paralellene til Caol Ila 12 er veldig tydelige, og det er også noen mindre likheter med Ardbeg Galileo her. Whiskyen er definitivt god, rund og fruktig og jeg finner ingen utpreget negative smaker eller lukter. Dessverre er det hele likevel litt i tammeste laget for å nå helt opp. Jeg synes moscatel var et godt valg av fat til denne whiskyen, men lagringsperioden på finishen var nok litt i korteste laget for å gi denne whiskyen det særpreget den hadde fortjent. Det hadde også gjort seg med litt høyere alkoholvolum, noe jeg tror hadde gjort dette til en mer spennende opplevelse.

Er Caol Ila Distillers Edition 1995 bedre enn Caol Ila 12yrs? Nei. Har den mer særpreg? Egentlig ikke. Koser jeg meg når jeg drikker den? Ja, i aller høyeste grad. Alt i alt er jeg altså litt skuffet, men dette er nok mest fordi jeg forventer litt mer av dette destilleriet, og at 12-åringen til Caol Ila tross alt er vanskelig å konkurrere med.

78/100

– Rasmus