Ardbeg – Galileo

Det nye året har akkurat startet. Selv om vi gleder oss til å se hva som kommer av whiskynyheter i 2013 er det naturlig å avslutte 2012 med et forsinket smell, eller med en rakett om du vil. Hva passer vel bedre enn en av fjorårets mest omtalte single malts, nemlig Ardbeg Galileo?

Ardbeg – Galileo

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum49 %
LandSkottland
DistriktIslay
DestilleriArdbeg
UtgiverArdbeg

Bakgrunn:
Høsten 2011 ble noen små testrør med såkalte terpene-molekyler, produsert av Ardbeg, sendt til den internasjonale romstasjonen. Målet med eksperimentet er å finne ut hvilken innvirkning microgravitasjonen på romstasjonen har på lagring av disse molekylene, sammenlignet med jordens vanlige gravitasjon. Tilsvarene testrør ligger til lagring hos Ardbeg for sammenligningens skyld. De siste årene har Ardbeg vært svært flinke til å markedsføre sine whiskyer, gjerne gjennom litt spesielle stunts, og de kunne selvfølgelig ikke la en sjanse som denne slippe unna. Resultatet har blitt romtemawhiskyen Ardbeg Galileo. Den har rikignok ikke vært i rommet, noe som unektelig hadde vært enda kulere, men som også hadde sørget for at ingen av oss hadde hatt råd til å smake på den.

Ardbeg har blitt kritisert en del for å selge relativt unge whiskyer til forholdsvis høy pris. Selv synes jeg dette er ganske uproblematisk, forutsatt at kvaliteten er høy, og whiskyen er god nok. Som Ardbeg-samler og langvarig fan av destilleriet er jeg kanskje litt partisk her, men som vi vet finnes det andre ting enn alder som er viktig. I dette tilfellet får vi imidlertid litt ekstra, noe som kan være med på å forsvare den relativt høye prisen. Galileo er en vatting av Ardbegfat, både ex-bourbon og ex-marsala, som er minst 12 år gamle. Med et alkoholvolum på respektable 49 % ligger ting til rette for en for en god whiskyopplevelse, selvsagt forutsatt at destilleriet har gjort ting riktig.

Utseende:
Forholdsvis lys, som man forventer av en Ardbeg, men med et bronseaktig, nesten rødt skjær. Her er det sannsynligvis marsalafatene som spiller inn. Ardbeg befatter seg som kjent ikke med fargetilsetning. Clinget er ikke allverden, men man kan vel ikke forvente seg stort mer en 12 år gammel whisky som ikke er tilsatt noen eldre dråper. Tåken er tydelig ved tilsatt kaldt vann – ingen kjølefiltrering.

Lukt:
Overraskende lett og fruktig til Ardbeg å være. Sherry, og en del hvitvin, kanskje spesielt tokaj. Jeg finner muskatt, honningmelon, spearmint, grønn te, brent sukker og håndsåpe, i tillegg til klassiske ardbegtoner som torvrøyk, salt og jod. Når man tilsetter vann blir lukten enda lettere og fruktigere, og noen nye lukter kommer frem, mens kanskje spesielt røyken og joden dempes kraftig. Jeg finner preg av marsipan, aprikos, fruktkake, svak eik og noe lær. Galileo har rett og slett blitt en fruktig og overraskende delikat whisky på lukten.

Smak:
Neat har smaken noen typiske Ardbegpreg, først og fremst i form av torvrøyk, brent sukker og lær, men også mer overraskende smaker som granateple, blodappelsin og nektarin. Starten er litt bitrere enn jeg er vant til fra dette destilleriet, kanskje spesielt i form av et litt spesielt eikepreg. Bitterheten gir seg imidlertid fort, og går over i et søtere og fruktigere preg. Den klassiske ardbegsmaken kriger med en uvant fruktighet (sannsynligvis fra marsalafatene, uten at jeg har noe videre erfaring med denne drikken). Munnfølelsen er god, og relativt oljete. I likhet med lukten finner jeg, også i smaken, noe som minner endel om tokajviner. Malten, som føles relativt grovt (litt som spelt eller rug), kan også kjennes litt flyktig.

Med vann er røyken fortsatt tilstede, mens jeg synes lærsmaken og saltet har dempet seg noe. Galileo veksler mellom søte og tørre toner. I tillegg til de tidligere nevnte smakene plukker jeg nå opp grønne druer, mye Maraschino-kirsebær og en god del spearmint. Ettersmaken sitter lenge, og er først og fremst røykfull, uten å være direkte voldsom. Det sitter også igjen en litt salt frukt-/bærsmak. Av en eller annen grunn minner ettersmaken meg litt om røkt skinke med rørte tranebær.

Konklusjon:
En overraskende kompleks whisky, som jeg egentlig ikke føler at jeg har nådd helt til bunnen på. Det skjer mye spennende, kanskje særlig på fruktfronten, så dette er en whisky som bør drikkes sakte og som trenger tid til å puste. Jeg ser ikke bort fra at denne klatrer noen poeng når jeg har smakt den noen flere ganger, men p.t. føler jeg ikke at den når helt opp til en del av de andre Ardbegwhiskyenes nivå. Likevel kan den trygt anbefales for fans av både røykfylt og fruktig whisky. Dette er tross alt en svært god whisky!

Vi ble forespeilet apokalypsen i 2012, noe som blant annet ville betydd dårligere whiskyutvalg i 2013. Til tross for alle profetiene inntraff ikke dette, og vi kan regne med å kose oss med whiskynyheter fra hele verden, også i tiden fremover. En betryggende tanke er at, selv hvis jorden skulle gått under, finnes det fortsatt noen små testrør med innhold produsert av Ardbeg i verdensrommet. Da gjenstår det bare å si “eppur si muove” om vår whiskyproduserende planet, og lene seg godt tilbake med et glass Ardbeg Galileo (eller hva du måtte ha for hånden). Slainte mhath og godt nytt år!

85/100

– Rasmus

Ardbegs nettside

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises