Woven Homemade

Woven Superblend levde opp til navnet sitt, så optimismen er i aller høyeste grad der når jeg heller Woven Homemade – en annen blend fra samme produsent, i glasset. Der Superblend blandet sammen whisky fra flere forskjellige land, er tilnærming litt enklere her: Tre skotske whiskyer utgjør ca 1/3 av innholdet hver. To andeler 8 år gammel maltwhisky fra to forskjellige ikke-oppgitte Speyside-destillerier, og en andel grainwhisky fra et ikke-oppgitt gammelt grain destilleri i Edinburgh. Siden North British er det eneste gamle grain-destilleriet i Edinburgh som fortsatt er operativt, vet vi ihvertfall svaret på hva 28,23 % av innholdet er (detaljnivå på informasjonen Woven deler er noe alle whiskyprodusenter kan lære av).

Uten å gå altfor mye i dybden kan det nevnes at andeler av Woven Homemade har fått sluttlagring på Palo Cortado and Pedro Ximenez sherryfat. Produsenten anbefaler whiskyen både i cocktails og drukket bar, så får det være opp til den enkelte å velge hvordan de helst vil nyte whiskyen. 

Woven Homemade kan for øyeblikket (august 2024) kjøpes på Vinmonopolet for 588,- (50cl). Bilder fra whiskybase.com

Lukt

Vi er her i et mer klassisk blend-territorie enn vi var med Superblend. Merkelig nok minner profilen her mer om blends fra 70-, til og med 60-tallet enn dagens. Tyngre, litt mer maltdrevne blends, som Johnnie Walker Black Label, og kanskje spesielt Teacher’s, fra denne tiden. Rosiner, Christmas Cake, banan, appelsinmarmelade og en god dæsj svovel. Dette er ikke den typen whisky noen omtaler som “smooth”, til det er den litt for skitten og kranglete. Grain whiskyen her trekker litt opp, med sine enklere preg av sitrus og raffinert sukker. Med vann: Mer sitron og litt tanniner. Bananpreget blir overraskende nok også sterkere, og det kommer til litt kanel og vanilje.

Smak

Lukten gjorde at jeg fryktet en for feit og intens sherryinteraksjon – den typen man gjerne får med overaktive PX-fat. Heldigvis er smaken hakket lettere og friskere, uten at whiskyen blir helt frikjent av den grunn. Rosiner, fiken, melkesjokolade, bananbrød og melne gule epler, men først og fremst: masse brunt sukker (demerara). Igjen er det grainen som redder whiskyen i min gane. En syrlighet som skjærer igjennom noe av den kraftige sødmen. Etter to dråper vann går smaken samme vei som lukten: Mindre tung sødme og mer sitrus, vanilje og tanniner. Et steg i riktig retning. 

Konklusjon

Der Superblend traff undertegnede som en kule, er denne et stykke unna det jeg foretrekker. Sånn må det nesten være når man skal være eksperimentell og gå nye veier: ikke alt kan fungere for alle. Jeg liker nikket til Speyside-tunge blends fra gamledager, men her foretrekker jeg originalvare. Old school blends med litt ekstra PX-sherry kan denne være noe for deg. For min del må jeg likevel gi karakter etter hjertet, og da når ikke denne opp.

64/100

– Rasmus

Wovens nettside