Shelter Point Ripple Rock

Shelter Point Ripple Rock er destilleriets hyllest til den kontrollerte sprengningen av toppen av undervannsfjellet Ripple Rock i 1958. Fjellet hadde satt store begrensninger på lokal skipsfart, og ført til både ulykker og store forsinkelser. Sprengningen ble sendt live på TV, noe som gjorde det til en aldri så liten begivenhet. Jeg har vondt for å se for meg noe slikt skje i 2024, men folk hadde ikke hatt TV så lenge på denne tiden, og kanadiske TV-tittere på 50-tallet hadde nok ikke allverdens av underholdning å velge mellom.

Det eksplosive navnet formidles gjennom massiv amerikansk eik, både på smak og lukt. Det er i hvert fall målet. Single malt, først lagret 6 år på uspesifiserte fat av amerikansk eik, før de har fått en sluttlagring på 18 måneder på kraftig brente jomfrufat, også i amerikansk eik. Small batch, 46 % alkohol og naturlig farge. Et ekte craft-produkt med andre ord. Nok en gang sender jeg en stor takk til Even S. for smaksprøven!

Lukt

Ikke overraskende har profilen til Shelter Point Ripple Rock mye til felles med Single Malt og Montfort. De kommer tross alt fra samme destilleri: Ung og mildt syrlig maltwhisky, med en svært organisk lukt. Når de likevel lar jomfrueiken styre showet alene er det ingen tvil om at det er mye vanilje, og respektable mengder kamfer og muskatt. Det som er påtakelig er hvor skotsk det lukter av denne. Ikke ulikt Glen Garioch Virgin Oak og Bunnahabhain Darach Ùr. Melis, tapioka, vanilje, allehånde, bruspulver, spelt og markant mineralitet. Vi snakker først og fremst flint, men også litt kobber. Med vann kommer det til preg av sløydsal, arme riddere og litt tørket banan.

Smak

Smaken er tettere opp mot lukten enn den var på Shelter Point Single Malt. Vanilje, tanniner og trekrydder er absolutt i førersetet. Etterhvert blir smaken ganske fruktig, med både tropisk frukt som mango og physalis, og mer klassisk hagefrukt som gule plommer og gule pærer. Blir det feil å si at fruktsmaken er helt gul? Maltsmaken er egentlig veldig fin her. Tankene dras som med andre whiskyer herfra mot Bruichladdich, men her har maltprofilen truffet fatene bedre. Vann gir smaken et fint lite løft. Frisk fruktighet får følge av litt løvetann og syriner, og det hele avsluttes med en behagelig søt vaniljesmak.

Konklusjon

Lukten når ikke opp til nivået til Shelter Point Single Malt, men smaken er adskillig bedre. Til sammen utgjør dette en svært anstendig whisky, og den første fra dette destilleriet jeg ville vurdert et flaskekjøp av. Ihvertfall hvis prisen hadde vært hyggelig.

74/100

– Rasmus

Shelter Points nettside