Shelter Point Montfort

På Vancouver Island, rett utenfor… du gjettet riktig, Vancouver i Canada, ligger destilleriet Shelter Point. Destilleriet har holdt det gående siden 2011, og kan trygt sies å være en del av Canadas nye bølge av whiskydestillerier. Destillerier som ikke lenger bare fokuserer på pumpe ut store volumer med såkalt rugwhisky (et begrep som desperat trenger spesifisering på verdensbasis – det er stor forskjell definisjonene på rugwhisk(e)y fra Canada og USA, og med variasjoner fra europeiske destillerier som Millstone og Kyrö betyr begrepet nå alt og ingenting).

Den nye bølgen, både i Canada og andre steder, fokuserer ofte på lokal tilhørighet og økologi (mer om dette i anmeldelsen av søsterwhiskyen «Ripple Rock»). Ting skal være lokalt og artisanalt, bygget på samfunnsansvar og grønne verdier. Så lenge dette kombineres med fokus på å faktisk laget kvalitetswhisky er det vanskelig å være noe annet enn tilhenger. Om hele prosessen bygger opp til suksess eller ikke vil tiden vise, men det er gledelig å se at destillasjonsapparatene deres er bygget av selveste Forsyths – selskapet som har produsert mer eller mindre alt som finnes av pot stills i Skottland siden 1890.

Shelter Point Montfort beskrives av destilleriet som en “single grain”, noe som synes å være deres betegnelse på en kombinasjon av maltet og umaltet bygg – destillert i en pot still. Ikke ulik irsk «single pot still whiskey» med andre ord, men altså uten andre kornsorter i blandingen og uten de samme kravene til andeler. Det oppgis ingen aldersbetegnelse, men whiskyen er lagret på fat av både amerikansk og fransk eik.

En stor takk til Even S. for donasjon av smaksprøve!

Lukt

Ungt, korndrevet og en anelse syrlig. Tankene dras av en eller annen grunn til Bruichladdich – særlig unge tapninger med heftig fatinteraksjon. Hverken den franske eller den amerikanske eiken bærer særlig preg av tidligere innhold. Her er det jomfrueik som gjelder – eller, det føles snarere sånn. Bølge på bølge med vanilje, trekrydder, mint, sedertre, muskatt og crème brûlée. Etter hvert kommer det til noe frukt – aprikos, honningmelon og bakte gule epler. Legg til en fin, men litt rå, kornlukt, og vi er omtrent i mål. Litt vann tilfører en anelse parfyme, men først og fremst blir det mer vanilje.

Smak

Bruichladdich-assosiasjonene følger med inn i smaken, men vi er ikke helt på destilleriets beste periode lenger. Snarere der de var rundt 2010, da vi ble servert endel ganske lugubre greier. Syrlig korn, svidd treverk, massiv peppermynte, sitronskall, kirsebærstein. Vent litt. Var jeg litt raskt ute med å dømme smaken? Det er noe ganske fornøyelig og friskt utover mot ettersmaken her – grønne druer, aprikos, pasjonsfrukt, hvit te og anis. Som på lukten gjør vann først og fremst at smaken blir mer vaniljedrevet.

Konklusjon

Egentlig et ganske hyggelig første møte med dette kanadiske destilleriet. Hvorvidt den kan anbefales eller ikke kommer i stor grad an på pris, for jeg ville ikke bladd opp store summer for den. Men jeg kunne gjerne tatt et glass eller to til. Liker du ung whisky med mye krydder kan denne være noe for deg.

71/100

Shelter Points nettside