Wormtub 10YO, Sherry Cask Finish

Wormtub 10 er nok en whisky av “hemmelig” opprinnelse som prøver å lede oss et stykke på vei når vi skal gjette hva det er. De som vil lese seg opp på “wormtubs” – et litt gammeldags steg i destillasjonsprosessen som nå i stor grad er byttet ut med kondensatorer – finner en kort og ryddig beskrivelse i min tidligere bloggkollega Anders’ anmeldelse av Glen Elgin 12.

Jeg sliter med å finne navnet på utgiver, med mindre de faktisk kaller seg “Wormtub”. Dette er en speyside single malt på fatstyrke, som er produsert ved hjelp av wormtubs, og den har fått en finish på sherryfat. Spesifikiasjonene begrenser hva dette kan være til 7 forskjellige destillerier: Ballindalloch, Balmenach, Benrinnes, Craigellachie, Glen Elgin, Mortlach og Speyburn. La oss se om lukt og smak kan gi noen indikasjoner.

Wormtub 10YO er for øyeblikket ikke tilgjengelig i Norge, men prisen er relativt hyggelig i utlandet, så det er lov å håpe at den kommer hit også etter hvert. Bilder fra Whiskybase.

Lukt:
Intens, vital og ganske dominerende sherry. Mørk karamell, stikkelsbær, tranebær, solbær, jaffakaker, oksebuljong, kobbermynter, engelske sigaretter (Dunhill/Benson & Hedges), barbecue-saus, varmt treverk, ferske villbringebær. Dette lukter helt nydelig. Starten var litt vel fatdrevet, men lukten henter seg inn fort, og plutselig kommer det til ting som bare kan være destillatet. Skittent uten å være vulgært. Røft uten å være umodent. Ferskenskall, kardemomme, gurkemeie og aprikos. Med vann: Kalk, røstede mandler, potpourri og mild røyk.

Smak:
I likhet med lukten begynner smaken med mye sherry, men dette er heldigvis mye mer enn som så. Ja, det er masse tranebær, bringebær, hyllebær, hibiscus, sultana-druer og rosiner her, men det er også plenty med destillerikarakter. Beef jerky, kobber, flint, tobakk, hvit te, våt lær og en anelse svovel. Smaken har en litt skarp side, der syrlighet, og kanskje spesielt bitterhet får mye spillerom. Heldigvis er dette godt balansert av sødmen og fyldigheten. Munnfølelsen er forresten herlig oljete, men tørker sakte ut mot slutten. Med vann: Rapsolje, røsslyng og litt mer sitrus.

Konklusjon:
Uansett hvilket destilleri dette er har utgiver klart å rendyrke en litt kranglete sherryprofil fra Speyside, i et litt forenklet men veldig tiltalende uttrykk. Det mangler litt oomph for å nå opp til legendariske single casks med tilsvarende lagring. Det føles også som den burde fått kose seg et år eller tre til på samme fat. Men til prisen disse dråpene går for på kontinentet går den rett i strupen på etablerte sherrywhiskyer i billigklassen. Og her lukter det virkelig blod. Skal man tørre å gjette at dette er en Mortlach? Med Benrinnes eller muligens Balmenach som alternativer?

82/100

– Rasmus