Finlaggan Old Reserve

For en del år siden hadde jeg et ublidt møte med en annen Finlaggan. Etter alt å dømme en sur og emmen Lagavulin, med sterke innslag av smørsyre og gamle gummibukser. Siden den tid har synet mitt på dette varemerket blitt mye mer positivt. De tapningene jeg har smakt i årene etter har kanskje ikke vært legendariske, men de har vært solide røykbomber med god Islay-karakter.

Kort fortalt er det på tide å gi Finlaggan en ny sjanse til å bevise seg selv. Sist var jeg altså ganske sikker på at det var snakk om en Lagavulin. Det behøver ikke å bety at denne er det – en ekstra fleksibilitet utgiver har så lenge de aldri oppgir destilleri. Whiskyen er imidlertid fortsatt fra Islay. Noe annet hadde egentlig vært rart, siden den er er oppkalt etter et slott på whiskyøyen. Akkurat denne tapningen kan ikke kjøpes på polet p.t, men de har en håndfull andre (flere av dem adskillig bedre enn denne).

Lukt:
Ok, så vi er ikke helt i gamle gummibukser-land her, men det lukter på ingen måte fantastisk. First things first: I motsetning til den forrige, som veldig tydelig var Lagavulin, er jeg villig til å sette et par hundrelapper på at denne bacon- og urteblandingen er Caol Ila. Så den dårlige nyheten: Ikke all bacon er god, og her snakker vi helt klart om harskt bacon av den typen som føles som å tygge en strikk. Du vet den du noen ganger får i trekantede BLT-sandwicher på Circle K? Brent karamell, torvrøyk, svidd gummi (bildekk), spearmint, tokaji, motorolje, toast, striesekk og gresk yoghurt. Med vann blir lukten enda mer endimensjonal, dempet, noe som egentlig er like greit. Litt physalis kanskje?

Smak:
Det første som slår en er hvor tamt dette blir på 40 %. Et øyeblikk lurer man på om bartenderen har vannet ut whiskyen, inntil man innser at man sitter i egen stue, og med mindre man har blitt offer for tidlig demens eller bikkja har helt vann i glasset, er dette bare et eksempel på en whisky som fortjener høyere abv. Torv, røyk og torvrøyk. Bacon, melis, mild sjokolade, tynn lapsang souchong, løvetann og sitronsaft. Én dråpe vann er alt jeg tør… og det er for mye. Vassent, tynt og kjipt, med litt torvrøyk, sitron og sødme på toppen. 

Konklusjon:
Finlaggan Old Reserve er et svakt produkt. Hverken lukt eller smak leverer, og det hele er endeløst tamt og uengasjerende. I motsetning til tidligere nevnte Finlaggan er den likevel ikke aggressivt vond og ekkel, så vi er over den absolutte smertegrensen på 50 poeng her. Bare ikke så veldig langt over.

59/100

– Rasmus

Vintage Malt Whiskys nettside