Talisker 8 YO, 2021 «Special Release»
Den begynner ungt og naivt. Mot slutten gjør den akkurat det en Talisker skal gjøre: Den gir deg lyst til å dra på fisketur.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 59,7 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Islands |
| Destilleri | Talisker |
| Utgiver | Talisker |
Diageos årlige “Special Releases”-slipp har endret karakter de siste årene. Vi skal ikke så langt tilbake i tid før brorparten av tapningene var dyr og eksklusiv vare. Årgangswhisky fra funksjonelle destillerier og enda dyrere varer fra nedlagte favoritter som Brora, Port Ellen og Rosebank. De siste årene har det gått over til å handle om alternative uttrykk til rundt samme alder som man har vært vant til å se i standardtapninger. Flere av dem, som f.eks. Oban 12 og Talisker 8 er sågar yngre enn sine billigere og antatt mindre eksklusive søsken Oban 14 og Talisker 10. Jeg synes egentlig dette er helt greit, så lenge prisen er ok (noe den ikke alltid er). Fra å handle om dyrt og fancy har det gått over til å handle om annerledes.
8 år gammel Talisker kan være godt det, men det store spørsmålet må bli hvorfor man skal betale ca dobbelt så mye for denne som for den vanlige 10-åringen. Cask strength på 59,7 % kan forklare noe, men med standardstyrke på 45,8 % holder 10-åringen egentlig et ganske ok nivå allerede. Da må det være noe annet. Kanskje lagringen på såkalt “heavily peated refill casks” kan gi den noe ekstra? Siden alder ikke er alt får vi gi denne en sjanse. Er Talisker 8 virkelig “special”? Fotocredit: Manuela
Lukt:
Førsteinntrykket er ikke all verden dessverre. Dette minner mer om Talisker Storm enn langt bedre uavhengige tapninger på rundt samme alder. Gjær, fusel, til og med litt yoghurt. Heldigvis fortsetter det bedre enn som så. Fin røyk og en god del sitroner, får en til å lure på hvordan Ardbeg hadde smakt med høylandspeat. Vanilje, bacon, kippers, brent salvie, fudge, østers og en god neve av Taliskers klassiske sorte pepper. Egentlig en veldig fyldig lukt bak de yngre pregene i førsteinntrykket. Vann tvinger frem noen søte krydderpreg – anis, nellik og litt honning.
Smak:
Ankomsten er ren, ung Talisker, på en god måte. Deilig tørr røyk, karamell og masse sort pepper. Det maritime kommer til sin rett med en god dose havsalt, hamp, østers, tang og tare. Det føles riktignok en anelse ungt og røft i kantene, med innslag av fusel og brent malt, men her er kickeren: Hvis man har smakt råspriten til Talisker, som rett og slett ikke er spesielt god, ser man tydelig hvilken reise denne whiskyen har vært gjennom. Og dette, i all sin barbariske røffhet er egentlig ganske vakkert. Bark, jord, malteddik, kullrøyk, tjære, brent brød, mer salt, og lekende i kantene? Akkurat nok karamellsaus og vanilje til å roe beistet et lite hakk. Vann gjør røyksmaken mer markant – en god blanding av torv- og kullrøyk nå. Den finner også frem mer av den klassiske karamellsødmen til Talisker, som sammen med røyken, pepperet og den nye kompisen sitrus, gjør dette til en ganske kick ass dram.
Konklusjon:
Starten var ikke fantastisk, men denne vokste virkelig i glasset! Er den verdt to flasker av tiåringen? Egentlig ikke, men jeg tror jeg trenger denne til neste fisketur likevel. En liten lerke med Talisker 8 på innerlommen mens stortorsken gumler på kroken til drop shot’en min i vårregnet? En liten pause for å justere bremsen på Ambassadeuren, tørke litt sjøsprøyt fra ansiktet, og så en liten slurk, før konkurransen med det som kan bli dagens middag fortsetter? Ja takk.
84/100
– Rasmus