Oban 14 YO
Oban 14 bør være en kjent og kjær whisky hos mange. Lett tilgjengelig, hyggelig pris, god kvalitet - joda, det har gått noen glass av denne opp gjennom årene. Noen ganger må man imidlertid innrømme at man ikke har fulgt med i timen i det hele tatt. For meg skulle det skje tydelig med denne whiskyen fra Argyll, vest i Highland-distriktet.
Nosinginfo
Type | Single Malt |
Alkoholvolum | 43 % |
Land | Skottland |
Distrikt | Highlands |
Destilleri | Oban |
Utgiver | Oban |
Bakgrunn:
Jeg må innrømme at jeg er grundig forvirret… Oban 14 var en av de første maltwhiskyene jeg virkelig falt for, og en viktig byggesten for min whiskyinteresse. Den har riktignok ikke alltid vært en del av samlingen min, men jeg har kommet tilbake til den med ujevne mellomrom gjennom ca 10 år. Jeg burde altså kjenne den ganske godt. Det gjør jeg tydeligvis ikke. Da jeg satte meg ned for analysere den i dybden (noe jeg aldri har gjort før), oppdaget jeg helt andre smaker og lukter enn forventet. På den ene siden blir man jo litt flau; har jeg virkelig bare tømt denne i meg uten å tenke på hva det er jeg drikker? På den annen side er det jo nettopp dette som gjør denne hobbyen så spennende! På samme måte som man ser verden litt annerledes etter man blir interessert i foto kan man lett ende opp med å se på whisky på en helt annen måte når man går litt grundigere til verks.
Det kan forøvrig nevnes at noen kilder mener Oban tilhører distriktet “Islands” heller enn “Highlands”. Jeg velger imidlertid å følge de som plasserer den under Highlands fordi: 1. Dette ser ut til å være den vanligste oppfatningen og 2. Oban ligger ikke på en øy… eller dvs. Storbritannia er i og for seg en øy, men… se på et kart, så skjønner dere hva jeg mener. Nok om det, la oss se litt på whiskyen:
Utseende:
Mørk gullfarge, mot brun. Etiketten innrømmer fargestoff, så de er ihvertfall ærlige. Whiskyen er også kjølefiltrert.
Lukt:
Neat er dette en realtivt kompleks opplevelse til å være en såpass standard single malt. Jeg plukker opp mørk lakris, mye peppermynte, mandarin og banan. Det er også en svak røyknote og en mild vaniljelukt (tørket vaniljeplante, ikke vaniljepulver eller krem). Maltlukten er relativt tydelig tilstede til å ikke være tilsatt vann. Bakerst følger en vedvarende lukt av sjøvann, som ikke er direkte påtrengende, men som sitter igjen i nesen relativt lenge.
Ved tilsatt vann skjer det ganske markante forandringer i lukten. Vaniljen blir tydeligere og peppermynten blir spissere (minner nå mer om spearmint). Lakrisen blir litt mer subtil, men spiller fortsatt en viktig rolle. Lukten har generelt blitt mye friskere. Jeg merker mer banan og mindre salt. Røyken er nå nesten borte. Malten har (ikke uventet) blitt tydeligere nå, og jeg synes det er interessant å observere at den kan minne mer om havre enn bygg i lukten (selv om Oban selvsagt er laget på bygg). Sitruspreget går nå mer mot sitron enn mandarin.
Smak:
Litt tydeligere røyk enn i lukten, og mye tydeligere salt. Den bærende noten jeg finner er imidlertid lakris (lakrissmaken minner mye om noen typer hostesaft, eller kanskje enda mer den originale lakrisvarianten av Doc halspastiller). Av mer fruktige preg finner jeg pære og noe som minner om en litt overmoden sitron. Det er også et flyktig peppermyntepreg her, som bringer inn litt sødme og friskhet. Jeg får også en svak maltsmak bakerst i munnen. Lakrissmaken sitter igjen lenge i munnen, og etterlater til slutt en svak smak av havregryn.
Ved tilsatt vann blir maltsmaken tydeligere i starten. Lakrisen blir litt rundere, men er fortsatt svært kraftig. Jeg synes også at sitronsmaken blir noen hakk mer balansert, men den slår meg fortsatt som litt ubehagelig i akkurat denne whiskyen. Peppermynten holder seg søt, og ligger som et friskt pust på sidene av tungen, mens lakrisen styrer ellers. Sitronen kommer tilbake i finishen, sammen med hvit pepper og litt karve. Lakrissmaken blir fortsatt sittende igjen lenge.
Konklusjon:
Det som først og fremst sjokkerer meg er at jeg aldri har tenkt på lakris når jeg har drukket Oban 14 tidligere. Jeg har riktignok merket at den har noe saltvannspreg før, men dette preget slår meg nå som sterkere enn det gjorde før. Oban skal ha heder for å produsere en relativt standard single malt som har en så lang ettersmak og en såpass komplisert sammensetting. En ting som har slått meg med denne whiskyen tidligere er at den passer svært godt foran et peisbål, da smaken og lukten av peisrøyk harmoniserer meget godt sammen med de andre smakene. Jeg har ingen problemer med å anbefale Oban 14 til alle som liker whisky. Tilgjengelighet, pris og kvalitet gjør rett og slett dette til en meget bra «hverdagswhisky».
77/100
– Rasmus
7,7/10
- Rasmus Søreng-Christensen