Rebel Yell Single Barrel 10YO

“Distilled and aged by Rebel Yell Distillery Louisville” står det på flasken. For det første finnes det ikke noe destilleri som heter “Rebel Yell”. Da brandets eier siden midten av 80-tallet “Luxco” (som forøvrig også eier det irske merket “The Quiet Man”) åpnet sitt nye destilleri i 2018 valgte de å kalle det Lux Row, og de la det til Bardstown. Rebel Yell er på sin siden produsert hos Heaven Hill (også i Bardstown). Planen er riktignok at Lux Row skal produsere den fra nå av, men når vi snakker om whiskey som er destillert 12 år før dette destilleriet oppstod sier det seg selv at den ikke kommer derfra.

Men sånn er det nå en gang med bourbon. Navnet synes ofte å være viktigere enn hvor den er produsert. Rebel Yell kan spore sine røtter helt tilbake til 1936, og det nedlagte Stitzel-Weller destilleriet, men har altså vært produsert på Heaven Hill siden begynnelsen av 70-tallet. For Billy Idol-fans kan det også være verdt å nevne at hans sang “Rebel Yell” visstnok er hentet fra en legendarisk kveld da han drakk nettopp denne bourbonen sammen med flere Rolling Stones-medlemmer.

Dette er altså en single barrel, nærmere bestemt tønne nr. 5083194, destillert i september 2006.

Lukt:
10+ år gammel bourbon går gjerne én av to veier (jomfrufat begrenser): Overeika eller stappfull av deilig trekrydder. Denne er et unntak. Dette lukter merkelig ungt, noe som både er rart mtp at man forventer masse innflytelse fra jomfrufat, og enda rarere at man forventer mer karakter av en single barrel. Tynt og metallisk, sagflis, kokt gulrot, laubær, muskatt, kompost, peanøttsmør, mild lakris og vanilje. Vann gjør lukten litt mer fruktig, noe den nyter godt av. Den er fortsatt ikke legendarisk, men preg av stikkelsbær, kokos og papaya hjelper litt på helheten.

Smak:
Umiddelbart enda mer peanøtt enn på lukten, samt masse muskatt og rosépepper. I motsetning til lukten er heldigvis ikke smaken spesielt ung og rå, og fatet får mye mer spillerom. Muskatt, pekan, malt ingefær, vanilje, furunål, malteddik og lønnesirup. Munnfølelsen er mildt tørr, noe som passer peanøttsmaken meget bra. Hummus, kastanjer, appelsinskall og anelse valmuefrø. Med vann blir det enda mer peanøtter – særlig peanøttskall, samt hylleblomst og solsikkeolje.

Konklusjon:
Det er alltid vanskelig å konkludere når lukt og smak spriker såpass mye kvalitetsmessig: Du har lyst på et glass til, fordi det smaker godt, men du har ikke lyst på en flaske til, fordi du forventer at det skal lukte bedre. Kanskje det er akkurat det som er konklusjonen? Ta deg et glass hvis du får sjansen, og nyt smaken, men ikke kjøp din egen flaske.

69/100

– Rasmus

Rebel Yells nettside