Balmenach Adelphi 23YO, 1973-1996

Hvis en whisky kan kombinere det å lukte og smake godt, med det å være engasjerende fra start til slutt, da er jeg solgt. Hvis balansen i tillegg er god blir karakteren garantert over 90.

Balmenach Adelphi 23YO, 1973-1996

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum59,4 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriBalmenach
UtgiverAdelphi

Balmenach har holdt på helt siden tidlig 1800-tall, og likevel ser vi ikke stort til destilleriet i maltwhiskysammenheng. Som vanlig kommer det av at blenderene helst vil ha godsakene for seg selv. Inver House, som også eier finfine destillerier som Pulteney og Balblair, pumper denne gammeldagse whiskyen (raskt destillert i små panner og siden dratt gjennom worm tubs) inn i blends som bl.a. Hankey Bannister. Macallansk potensial går til spille (ihvertfall teoretisk sett). Nåvel. Dem om det.

Denne 23 år gamle whiskyen er en relativt tidlig tapning for Adelphi, gitt ut rundt tre år etter den uavhengige tapperen ble opprettet. Det informeres i svært liten grad om fatbruk og hvorvidt dette er en single cask eller ikke (selv om jeg antar at det er det). Men dette må da være et slags sherryfat?

Lukt:
What kind of sorcery is this? Ca en time etter jeg skjenker den opp tar jeg lokket av glasset, og fra første sekund lukter dette himmelsk. Umami, tutti frutti, hjemmelaget fudge, amaretto, nougat, jordbærsyltetøy, crème de cassis, sitronfromasj, røsslyng, våt mose, belgisk sjokolade. Ingen noter dominerer, alt er behagelig avbalansert, og likevel er dette så utrolig aromatisk at man knapt kan be om mer. Peppermynte, mandelmelk, malt ingefær, kjørvel, Haribo-bjørner. Med vann: Fortsatt en bonanza av nøtter og røde bær, men det kryper inn enda mer distingvert alder: Dunnage warehouses, støvete kjellere… litt svovel nå, til og med et hint av “ny bil-lukt”. 

Smak:
Nydelig munnfølelse. Til å holde nesten 60 % er det knapt til å tro at en whisky kan føles så silkemyk, så oljete og fyldig. Igjen masse røde bær – kirsebær, jordbær, tranebær og nøtteprodukter – marsipan, amaretto, krokan. Eiken pusher etterhvert whiskyen mot den tørrere siden – brente kastanjer, striesekk, en anelse kullrøyk, sigar av det litt jordaktige slaget (fra Nicaragua? Begynner å bli noen år siden jeg tok en sigar sist) og masse nykvernet sort pepper. Med vann kommer det til litt syrlighet og et lite snev av vanilje, revet muskatt, kanel og Hockey Pulver.

Konklusjon:
Dette lukter legendarisk godt. Jeg elsker smaken også, selv om den ikke når helt opp til lukten. Til tross for sitt store register og alle de fantastiske enkeltstående smakene kan jeg skjønne at ikke alle faller for denne. Spesielt ettersmaken er en anelse sær. Selv skulle jeg gjerne hatt et par flasker på lager. Denne var i særklasse. 

91/100

– Rasmus