Ardmore Thompson Bros 21YO, 1998-2019
Gjennom nok en maktdemonstrasjon viser Ardmore oss at høylandsrøyk er en reell utfordrer til Islay.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 51,5 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Highlands |
| Destilleri | Ardmore |
| Utgiver | PST |
Sist gang jeg drakk røykfylt Ardmore fra midten av 90-tallet ble jeg fullstendig slått i bakken. Den gangen, som nå, var det Cato som gjorde det mulig for meg å smake. Det som skiller seg fra da er at nå har jeg forventninger. Store forventninger basert på en relativt moderne whiskys evne til å smake som fordums storhet. Denne gangen er det de driftige Thompson-brødrene som står bak tapningene. Utover å nylig ha startet eget destilleri er brødrene Phil og Simon best kjent for å drive Dornoch Castle Hotel nord for Inverness. Et anerkjent hotell med en enda mer legendarisk whiskybar.
Denne drammen er hentet fra en av 256 flasker, destillert i 1998, tappet på et refill hogshead, og flasket i 2019 på respektable 51,5 % alkohol. Fotocredit: Manuela.
Lukt:
Etter å ha helt i meg røkt Islay-whisky i flere tiår må jeg si jeg får mer og mer sans for den mer fruktige høylandsrøyken. Eplebonanza: Bakte epler, applewood smoke og calvados, samt stikkelsbær, kanel, solsikkestilk, muskatt, bivoks, rapsolje. Ekstremt engasjerende. Peisrøyk, sandeltre, tørr hvitvin og rosépepper. Med vann blir røyken litt mer fremtredende, noe som bare gjør ting enda koseligere. Anis og sot.
Smak:
Førsteinntrykket er en litt fruktigere og litt mindre tørr whisky på smak en lukt. Nok en gang epler og stikkelsbær, samt lynghonning, sorte trøfler, sitronmelisse, peisrøyk (fra en moderne rentbrennende peis), After Eight, druer, kalk, hvit pepper, chili, rapsolje og (ikke overraskende fra en røkt høylandswhisky) masse brent epletre. Den lett tørre smaken, med en touch av bitterhet og mild sødme gjør seg utrolig godt, og kler den relativt tørre (men ikke spesielt snerpete eller tannindrevne) munnfølelsen. Grapefruktskall, voks pæreskinke. Med vann, smelter de allerede nydelig balanserte smakene sammen, samtidig som munnfølelsen blir enda fyldigere. What’s not to like? Ettersmaken er forøvig nydelig, med den perfekte blandingen av sødme og røkt kjøtt.
Konklusjon:
Jeg skjønner at jeg må begynne å jakte på ca 20 år gammel røkt Ardmore, for nok en gang treffer denne meg rett i hjertet. Alt er rolig, kontrollert og balansert. Samspillet mellom dempet sødme, bitterhet, røyk og mineralske preg er ekstremt effektivt.
89/100
– Rasmus