Octomore 10 YO, Fourth Edition

Sist jeg var innom 10 år gammel Octomore var det utgave nr 2 som stod i fokus. Siden den tid har jeg gått glipp av utgave 3, men siden det er snakk om whisky og ikke film, bør 4. utgave være fullt forståelig, selv om man ikke har vært innom nr 3. Auda, det poenget hørtes mye bedre ut i hodet mitt, men jeg lar det stå, og håper at min dårlige humor ikke gjør at jeg mister for mange følgere.

Den fjerde utgaven av Octomore 10 YO er satt sammen av 77 forskjellige fat, alle destillert i 2009. Uten å gå for dypt i detalj på fatbruken her snakker vi om forskjellig bruk av amerikansk eik, både med tidligere innhold (amerikansk whiskey) og jomfrufat. Destilleriet gjør også et poeng ut av at all malten som har vært brukt er skotsk bygg, kjøpt på forskjellige gårder rundt forbi. Om det har noe å si for kvaliteten kan sikkert diskuteres, men det gjør om ikke annet whiskyen til et enda mer genuint skotsk produkt.

Denne tapningen kan for tiden kjøpes på Vinmonopolet for 2230,- (mai 2021).

Denne anmeldelsen er basert på en smaksprøve jeg var så heldig å få av importøren. Jeg sender en stor takk til importør, destilleriet og Thomas i Whisky Saga for dette, og bedyrer at hvordan jeg fikk tak i whiskyen ikke skal ha noen betydning for karakter eller hvorvidt jeg anbefaler produktet. Bilder gjengitt etter godkjennelse fra importøren.

Lukt:
Herlig torvrøyk, syrlig, salt, passe søt, og stappfull av umami. I god Bruichladdich-tradisjon snakker vi ikke om noe som er intenst brent, eller svidd for den saks skyld, dette er bare lass på lass med røyk – som å stå på feil (riktig?) side av en brennende haug med torv. Gule epler, sjøsprøyt, peanøtter, kastanjer, brent never, lakris, hostesaft (Tuxin) og tuja. Fatene bringer masse milde men deilige krydderpreg, kamfer og en anelse lakris. Med vann blir sødme og røyk mer markant, samt nye preg av St Halvard likør, geitrams og god rapsolje.

Smak:
Søt og relativt subtil start, før røyken eksploderer etter et par sekunder. Masse røyk, men med maltbasen intakt – både sukker, kli og en fyldig smak av flaket havre. I bakgrunnen lurer det epler, pærer og plommer. Salt, hamp, kirsebærstein, mango og barbecue-saus. Sammenlignet med 11.1 er det mer av alt her – både røyk, balanse, sødme, umami og syrlighet. Det er vanskelig å ikke la seg rive med. Med vann blir munnfølelsen enda mer oljete og fyldig, og ettersmaken – drevet av røyk, frukt og urter, varer omtrent dobbelt så lenge som uten. Nydelig.

Konklusjon:
Nok en gang leverer Octomore 10 YO. Jeg er fristet til å si ca 3 hakk bedre enn 2. utgave. Mens fattilgang og prosess har gjort at mange tradisjonelle whiskyuttrykk har stagnert, viser Octomore 10 at en mer moderne tilnærming kan skape helt nye whiskydimensjoner. Dette er ikke på nivå med Brora, Mortlach, Macallan elller Springbank fra 60- og 70-tallet. Men det er nesten så man tror at dette kan bli sin egen type legendarisk hvis Bruichladdich fortsetter å utvikle prosjektet.

85/100

– Rasmus

Bruichladdichs nettside