Nikka Blended Whisky

Jeg er ikke den første som sier det, men la meg likevel få blåst det ut: Hypen rundt japansk whisky har gått alt for langt. Selvfølgelig har jeg forståelse for at det er vanskelig å møte etterspørselen etter en såpass attraktiv vare. Det er ikke uten grunn at destillerier som Karuizawa, Hanyu, Yoichi, Yamazaki og Chichibu har blitt populære. Mange whiskyer fra disse destilleriene er spektakulære, og om ikke nødvendigvis verdt dagens pris, så ihvertfall vel verdt å smake hvis sjansen byr seg. Problemet er at når det beste forsvinner fra markedet eller blir for dyrt for folk, smyger det mindre bra seg med i kjølvannet. Plutselig virker det som en fornuftig idé å betale 1000 kroner for Hakushu 12, eller enda verre: mer enn 1000,- for whisky som hevder å være japansk på flasken, uten at innholdet har sett innsiden av et destillasjonsapparat i Japan, eller Asia for den saks skyld. Mer om japansk whiskylovgivning en annen gang.

Denne blended whiskyen fra Nikka er således en god anledning til å få bena trygt tilbake på jorden hva angår japansk whisky. Etter alt å dømme er den destillert på Nikkas japanske destillerier (Yoichi og Miyagikyo), uten at du et øyeblikk skal forvente samme type håndverk som en del single malts, blended malts eller til og med blends fra nevnte destillerier. Dette er ikke en whisky du skal betale ekstra for selv om flasken er full av japanske tegn i en tid der slike flasker gjerne er dyre. Dette er en hverdagsblend, og bør i så måte vurderes opp mot andre hverdagsblends, både hva angår pris og kvalitet.

For de som, til tross for advarsler, har lyst til å prøve denne finnes den ikke på polet, men du får den i diverse taxfree-butikker.

Presentasjon:
Tunga rett i munnen folkens. Det finnes en god del Nikka-produkter med relativt like navn der ute og noen er bedre enn andre. Dette er den med gul etikett og gul boks. Utover det relativt lite inspirerte navnet kan vi som ikke forstår japansk lese at whiskyen holder 40 %, ellers er det ikke stort å melde.

Lukt:
I tilfelle det skulle være noen som helst tvil er dette milevis unna en god Karuizawa, Hanyu eller til og med samme selskaps Nikka from the Barrel. Assosiasjonene går heller mot generisk skotsk blend. Rørsukker, papp, bruspulver, vodka og terpentin. Disse assosiasjonene er ikke direkte positive, og selv om whiskyen også disker opp med litt fersken, vanilje, svak røyk og en anelse knekkebrød, er dette helhetlig lite å rope hurra for. Vann hjelper på lukten. Røyken blir tydeligere, og setter med det den spritaktige lukten litt i sjakk. Videre kommer det til noen syrlige og fruktige preg av epler og kandisert sitron.

Smak:
Også på smaken gjør pappen seg til kjenne med en gang, noe som er et automatisk minus for praktisk talt alle whiskyer. Videre kommer det et ganske spisst spritstikk, som sammen med raffinet sukker, umoden banan og krekling, gjør ankomsten litt utrivelig. Munnfølelsen er dessverre også ganske snerpete og tørr. I likhet med lukten prøver smaken seg med litt forsiktig frukt (fersken og røde epler) og litt vanilje i et tappert forsøk på å balansere det mer utrivelige. Dessverre uten å lykkes. I likhet med lukten nyter smaken godt av vann. Det smaker riktignok ganske spisst fortsatt, men friske preg av sitron og gule plommer, samt en mer naturlig og kledelig sødme hjelper på. Røyken blir også merkbar på smaken, noe som også er et lite pluss. I grunnen blir det hele ganske lettdrikkelig, selv om de åpnebare svakhetene fortsatt lurer i bakgrunnen.

Konklusjon:
Dette er nok en whisky som i god japansk tradisjon er ment for å drikkes med blandevann og/eller store mengder is. I så måte funker den helt ok, så hvis intensjonen er å bruke dette i f.eks. en Highball gjør whiskyen susen. Da bør den imidlertid ikke koste for mye, for selv for dette formålet tar jeg heller en Label 5 eller Vat 69, selv om det skal sies at denne Nikkaen er bedre enn førstnevnte bar. Alt i alt er vel dette en ok whisky, og med vann er den lettdrikkelig nok til at flasken kommer til å ryke. Men neste gang jeg har lyst på blandet Nikka til en ok pris, kjøper jeg heller en Nikka from the Barrel.

63/100

– Rasmus

Nikkas nettside