VAT 69

Dette er en blend i basisutvalget til vinmonopolet og er derfor lett tilgjengelig landet. Den er kanskje ikke det første man går til. Den ser ikke akkurat spennende ut. Den har derimot tidligere hatt en helt annen posisjon i markedet og i folks bevissthet. Selveste Ernest Shackleton skal ha sverget til denne whiskyen på sin reise gjennom Antarktis i 1914, og den dukker også opp i TV-serien Band of Brothers. Den er kaptein Lewis Nixon sin favorittwhisky og filmskaperne har sørget for at de bruker en tidsriktig flaske. VAT 69 ble nemlig solgt på portvinsflasker før i tiden. Det noe eiendommelige navnet kommer fra 1892 da William Sanderson skulle lage en ny blend. Fornuftig som han var lot han sine venner prøve et utvalg av blandinger og gå for den de likte best. På den tiden kalte man de forskjellige fatene med blandinger «vats», og det var altså vat nr. 69 som falt i smak. Det er fortsatt William Sanderson & Sons som gir ut whiskyen. Om de har holdt seg til samme oppskrift vites ikke, men det skal være et sted mellom 35 og 40% single malt i den. Det er en respektabel maltgehalt, og det blir spennende å finne ut hva blandingen har å by på.

Presentasjon:
Flasken er av grønt glass og har et enkelt design. Etiketten er enkel og har den klassiske logoen, ikke noe knussel. Selve whiskyen har en overraskende lys farge, og jeg synes det er hyggelig at de ikke har tatt helt av på karamellen. Den fester seg ikke spesielt godt til veggene i glasset.

Lukt:
Her har noen vært på barnerov hva fat angår. Den lukter ungt, og har derfor et tydelig fuselstikk, men den er allikevel ganske frisk og har en tiltalende duft av frisk sitron, stikkelsbær og mango. Dypt nede et sted kjenner jeg noe som må være en Islaymalt, kanskje Lagavulin eller Laphroaig. Videre kjenner jeg en litt syrlig duft av yoghurt, kakao  og litt solbær etter litt oppvarming i hånden. Vann er en dårlig idé i denne whiskyen finner jeg fort ut. Dette lukter jo klor og vaskemiddel! Heldigvis holder den på røykbasen, men denne blenden er det virkelig ikke noe poeng å tukle med.

Smak:
En god munnfølelse synes jeg: Lett og rund på tungen. I utgangspunktet meget søt, men snart slår den tilbake med et tydelig preg av røyk, noe eiketørrhet som gir assosiasjon til stangselleri,  men interessant nok ikke spesielt sterk på krydderet. Det er ingen sider ved smaksbildet som tar overhånd, og det hele oppleves som ganske lettdrikkelig. Vann gjør heldigvis ikke like stor forandring på smaken som det gjør på lukten. Vann vil kanskje avsløre at det er relativt ung whisky i denne og fremheve litt flere krasse ”grønne” smaker, som for eksempel gress. Ettersmaken er relativt kort og har en kraftig maltsødme, som er helt på tippepunktet til å bli godteri. Jeg synes den totalt sett er noe i søteste laget for at jeg kan riktig kose meg med den, men kan se for meg at den har sitt publikum hos dem som liker å drikke whisky på fest.

Konklusjon:
Jeg tror det er fornuftig å ta den for hva den er. En ungdommelig og litt rocka blend som ikke kommer til å bli uvenner med noen. Det var ganske gøy å nose den til tross for noe begrenset kompleksitet. Smaksmessig er det kanskje litt i overkant med søt malt, og den lider nok litt under sin unge alder. Den vil nok få en score som vil oppfattes som lav av mange, men det kan være fornuftig å se den i lys av pris og bruksområde. Vat 69 er i så måte et helt greit kjøp.

69/100 

-Anders

Vat 69 har ingen hjemmeside.