Michters Straight Rye, «Single Barrel»

Vi er ikke velsignet med et stort utvalg rugwhiskey her på berget. Jeg bør kanskje ikke klage, all den tid utvalget på Vinmonopolet har gått fra null til et par håndfuller de siste årene, men jeg gjør det likevel. Utvalget vi finner pr. august 2018 er rett og slett nitrist. For det første: all respekt til Amrut og Warenghem – det gleder meg at destillerier utenfor USA prøver seg på denne særegne whiskeysorten, særlig to destillerier jeg liker såpass godt. De tilgjengelige amerikanske er imidlertid “run-of-the-mill” så det holder. Med unntak av Michter’s da. Noen vil sikkert også hevde at Hudson Manhattan Rye fortjener å utheves, noe de selvsagt står fritt til mene. Jeg har personlig to problemer med den: 1. Den er, etter min amatørmessige vurdering og høyst subjektive smak, ekstremt oppskrytt. 2. Med en literpris på 1 600,- (august 2018) er den så inni helvete overpriset at du med bind for øynene kan finne bedre hyllekjøp på polet på Brokelandsheia.

Så var det Michter’s da. Vi har vært innom Straight Ryes søsterwhiskey ‘US*1 Small Batch Bourbon’ før – en bourbon som Skotsk Taake absolutt anbefaler. Jeg kunne egentlig sagt det samme om alle andre whiskeyer jeg har drukket fra dette merket. Av de som går for en relativt normal pris er Michter’s Straight Rye min favoritt, så får jeg komme tilbake til den enda bedre 10-åringen på et senere tidspunkt.

Det kan også være greit å nevne at siden dette er et single barrel-produkt vil det naturligvis være litt variasjoner fra tønne til tønne. Denne flasken kommer fra tønne L16B154.

Presentasjon:
Når man har med en drikk som ikke er fargetilsatt å gjøre er det litt ekstra stas å notere en slik mørk bronsefarge. Ikke fordi det er viktig for smak eller lukt, men fordi det ser pent ut. Selvsagt hadde litt høyere alkoholvolum enn 42,4 % vært å foretrekke, men men.

Lukt:
En god rye bør være pakket med krydderdufter, og dette er ikke et unntak. Ikke på langt nær like aggressivt som i f.eks. Rittenhouse Straight Rye, men minst like komplekst. Muskatt, ginseng, ingefær, kamfer, sort pepper, anis, vanilje og… vel… godt gammeldags rugbrød. En fin ting her er at kornet virkelig skinner – sannsynligvis en bieffekt av den mer tilbakelente karakteren til krydderet. Se for deg et grovbrød som er så mørkt at det nesten er svart, samt litt vørterkake. Den er en god svømmer, denne ryen, for med noen dråper vann blir den både mer vital og mer kompleks, uten å miste noe av roen. Eiketanninene fra noe som må være et svært godt fat matcher krydderet fra rugen tilnærmet sømløst. På toppen av luktene neat kommer det til eucalyptus, roser, popcorn og solbær.

Smak:
Smaken er heller ikke spesielt aggressiv, til tross for alt krydderet. Selvsagt er det masse muskatt og ingefær på smaken også, men alt virker nesten som det er lett dyppet i lønnesirup og vaniljeolje. Kokte mandler, appelsinskall, nellik, Bassetts Allsorts, engelsk barley wine, stikkelsbær og bivoks. Også på smaken gjør det seg godt med litt vann. Whiskeyen antar en fyldigere munnfølelse, og det kommer til flotte noter av mørke bær (primært solbær som på lukten, men også litt bjørnebær), eucalyptus, plommekompott, manukahonning og litt smørkaramell. Viktigst av alt med vann: smaken blir fyldigere og mer kompleks uten å miste noe av roen.

Konklusjon:
En ting som går igjen i Michter’s produkter er denne dualiteten mellom det krydrete og milde. Det komplekse og det rolige. Jeg har ingen som helst problemer med å anbefale denne for fremfor all annen rye som finnes på Vinmonopolet (og mange andre steder) om dagen, selvsagt med unntak av den ti år gamle varianten fra samme produsent. 700 kroner (august 2018) er ikke billig, men så er også denne rugwhiskeyen helt på nivå med mange like dyre (og en del dyrere) maltwhiskyer der ute.

82/100

– Rasmus

Michter’s nettside