The Glenlivet 18 YO

Mens markedet fyller seg opp med forskjellige versjoner av Glenlivet Nàdurra, et navn som på rekordtid gikk fra å være deifnisjonen på god Glenlivet, lagret 16 år på fat, til å bli en samlebetegnelse på NAS, er det godt at det fortsatt finnes whisky med aldersbetgnelse å velge mellom fra dette destilleriet. Ikke bare er 15, 18, 21 og 25 tilgjengelige, de er også ganske hyggelig priset sammenlignet med konkurrerende whiskyer av tilsvarende alder. Enn så lenge i hvert fall. Denne 18-åringen kan for øyeblikket (mars 2016) kjøpes på Vinmonopolet for 650 kroner, noe som eksempelvis er 130 kroner billigere enn hovedkonkurrenten Glenfiddich 18, 200 kroner billigere enn Glendronach 18 “Allardice” og hele 550 kroner billigere enn Bunnahabhain 18, for å nevne noen. Nå skal vi selvsagt ikke påstå at disse fire whiskyene har voldsomt mange fellesnevnere utover alder, men Glenlivet og deres importører skal ha honnør for å ikke gå helt over styr når de setter pris på sine edlere dråper.

Lukt:
Det første som slår en er hvor fruktig denne whiskyen er på lukten, det neste er hvor maltdrevet den er til å være en 18-åring. En fin fruktsalat av røde epler, grønne pærer, ananas, grapefrukt, melon og moreller backes opp av en vital duft av kokende malt med hint av toast. Fruktigheten er relativt syrlig, mens malten gir lukten en fin fylde. Lengre nede i glasset er det også et lett krydret preg – kanskje først og fremst i form av kardemomme, men også en god del muskatt og muscovadosukker, samt hint av koriander og vanilje. Etter en liten teskje vann får whiskyen en mer karamellpreget lukt, samt søtlige blomsterdufter og en del sitron. Lukten er kanskje ikke like kompleks, men enda bedre balansert og mer tiltalende.

Smak:
Av en eller annen grunn gir whiskyen inntrykk av å holde mer enn 43 %. Ikke først og fremst på smaksfylden, men fordi rike krydderpreg (spesielt muskatt) og bitre tanniner ligger tett opp mot smaken av alkohol. Persille, epler (både grønne og røde), lemongrass, friséesalat, grønne druer, sitron, lynghonning, bakesirup, badstutre og et hint av sjokolade. Smaken er noen år yngre enn betegnelsen på flasken, og man kunne vært fristet til å tenke mer i retning av 12-15 år på fat. Den relativt melne finishen er ikke helt optimal, og den litt snerpete munnfølelsen står ikke helt i stil den ellers fruktige og ungdommelige smaken. Litt vann henter frem markant mer sødme, først og fremst i retning av sukkerrør, samt hint av brun lakris, lys karamell, sitronskall og et snev av sticky toffee pudding. Ettersmaken forblir ganske kyrdret, men tanninene har roet seg mange hakk, og munnfølelsen er fyldigere og mindre snerpete.

Konklusjon:
Den er slett ikke verst denne whiskyen her. Lukten var både god og engasjerende fra start, mens smaken trengt en skvett vann for å finne seg til rette. Jevnt over harmonerer smaker og lukter godt, og Glenlivet 18 fungerer uforskammet bra på beskjedne 43 % alkohol – fylden og vitaliteten gjør at jeg ikke savner høyere alkoholvolum så veldig i hvert fall. Når det er sagt er ikke dette en voldsomt karakterrik og utfordrende whisky, og jeg er litt usikker på om den holder seg spennende så veldig lenge. Når det er sagt er dette en vellaget dram for en god samtale etter et godt måltid på en god søndag. For de som er relativt nye til maltwhiskyens fantastiske verden kan dette være en fin overgang fra ung til eldre whisky, og til 650 kroner er det absolutt ikke et dårlig kjøp for de som har tyllet i seg flere glass assortert whisky enn gjennomsnittet heller.

80/100

– Rasmus

The Glenlivets nettside