Auchentoshan 18 YO

Auchentoshan er et destilleri Lowland-regionen som fortsatt holder koken, og faktisk holder de koken riktig så bra. Et aggressivt fokus på Tax-Free markedet har betraktelig styrket salgstallene de senere årene, og man kan nesten argumentere for at de, sammen med Glenkinchie, holder regionen i live. Nå legger ikke vi i Skotsk Taake skjul på at det er Bladnoch som er vår favoritt blant lavlandsdestilleriene som fortsatt er i drift, og vi krysser det vi har av fingre og tær for at vi får mer fra den kanten. I mellomtiden er det verdt å teste andre lavlandswhiskyer og da er det naturlig med Auchentoshan. Sist vi smakte på Auchentoshan var det den tolv år gamle standarden. Den hadde fått en sherryfinish som gjorde den om mulig enda mer søt og falt ikke helt i smak hos undertegnede. Senere forsøk på Auchentoshan har heller ikke havnet på kontoen for de store opplevelser, men når man nå først sitter på en liten miniatyr av attenåringen, er det verdt nok et forsøk.

Auchentoshan 18 er som alle whiskyer fra Auchentoshan blitt destillert tre ganger. Amerikansk eik skal ha vært eneste lagringsmedium i modningsprosessen. Den er tilgjengelig i Vinmonopolets bestillingsutvalg til 840 kr (januar 2016).

Presentasjon:
Dette er en minatyr, men designet er stort sett det samme på de fleste offisielle utgivelser fra Auchentoshan. Informasjonen på boksen er ganske god. Whiskyen har blitt fargejustert og jeg vil anta at den er kjølefiltrert. Vedhenget er helt greit for en såpass lett whisky. 43% er ikke alt for sprekt, men bedre enn 40 %.

Lukt:
Fruktig utgangspunkt med søte klementiner som ganske raskt viker plassen for furunål, velutviklet eikevanilje og tørre mandler med skall. En ganske fokusert nese, hvor eiken løftes fint frem av spriten, men det er vanskelig å oppleve balanse når destillatet er ganske anonymt i utgangspunktet. Positivt er det at duften ikke er for søt og er heller en ganske aromatisk amerikansk eik. Nesten så tankene går i retning vellagret bourbon, noe som plommene og det litt tunge vaniljepreget vitner om. Jeg kan også forestille meg at fans av japansk whisky har noe å hente her. Med vann er det en søtere affære med mer toffee, karamellsaus og tørket banan. Den har også fått et krydret innslag av ingefær og syltet pære. Jeg kjenner også nå et innslag av grønnsåpe, men det overdøver ikke de andre duftene alt for stor grad. Alt i alt en fatdrevet og ganske god nese for oss som liker amerikansk eik. Den har kompleksitet nok til å holde på oppmerksomheten min både med og uten vann.

Smak:
Den er lett og relativt glatt i munnfølelsen, men akk så tørr. Appelsinmarmelade, bitter urt, og hasselnøtter. Den roer seg ganske raskt mot ettersmaken, som er eikebitter, tørr og har hint av porterøl. Igjen, ikke ulikt japansk whisky, men denne gangen med negativt fortegn. Ettersmaken har en ganske gressaktig smak, samt noe sitrus. Vann er etter min mening helt avgjørende for å få noe ut av smaken, og en og halv teskje bidrar til at man får mer sødme. Den har av alle ting litt malt å by på, samtidig som at det jeg opplevde som gress uten vann nå er mer som mørk te. Jeg opplever aldri at jeg finner tonen med smaken på denne whiskyen. Det er mørk sjokolade, brente mandler og svake tanniner i ettersmaken. Smaksopplevelsen var en real skuffelse etter den ganske gode nesen, og faktisk hakket svakere enn tolvåringen.

Konklusjon:
Skulle jeg vurdert denne whiskyen på lukten alene, hadde Auchentoshan 18 kommet ganske greit ut. Når smaksopplevelsen og utvikling over tid tas med, da er dette ganske middelmådig. Hvis man er nysgjerrig på Auchentoshan ville jeg definitivt prøvd tolvåringen først, for dette er etter min mening ikke verdt pengene. Til tross for at den luktet ganske godt, er det synd at jeg ikke ble helt venn med destilleriet denne gangen heller.

65/100

– Anders

Auchentoshans sider på internett.