Auchentoshan 12 YO

Mitt forrige innlegg på Skotsk Taake var en trippeldestillert tolvåring, nærmere bestemt Hazelburn 12.  Jeg nevnte i den anmeldelsen at denne type destilliasjon er noe som forbindes med Lowlandområdet. Da passer det godt at neste whisky ut blir Auchentoshan 12.

Auchentoshan er et relativt lite destilleri, grunnlagt i 1823 og ligger i regionen Lowlands, et stykke utenfor Glasgow. De har tre destillasjonspanner: en wash, en såkalt middle still og en spirit still. Alt av produksjonen på 1.800.000 liter er trippeldestillert, og oppnår slik en sterkere (og formodentlig renere) sprit enn de fleste andre skotske destilllerier som holder seg til dobbeldestillasjon. Spriten holder 80% når den er ferdig destillert, mot normalt ca. 70%.

Auchentoshan er  derfor veldig opptatt av å markedsføre seg som en trippeldestillert whisky. Nå vet vi at de ikke er helt alene om dette, men en slik profilering forplikter. Destilleriet lover selv en ”smooth” og søt whisky. Den har en grei pris på polet (499kr i skrivende stund) og er ellers relativt lett å få tak i.

Presentasjon:
Flasken kommer i en grå boks. Litt traust kanskje,  men god informasjon. Flasken er ganske pen og jeg synes det er en fin touch med både logo og tre destillasjonspanner støpt inn i glasset. Fargen er dessverre justert med karamell, og jeg tar derfor ikke spesielt hensyn til den. Kjølefiltrert er den også. Den virker ikke spesielt villig til å henge fast i glasset når jeg lar håndsentrifugen gå.

Lukt:
Her skjer det litt av hvert. Jeg plukker opp lett honning, nypresset appelsin, solbær, godt brukt eiketønne og marsipan ganske fort. Samtidig er det en litt snikende tone av furunål av typen skumbad som ødelegger sjarmen litt. Jeg opplever den som litt parfymert til å begynne med. Vann gjør den litt mer såpete samtidig som den nå gir en tone av sukat, kald julegløgg  og tom rosineske. Jeg tror  høyere alkoholvolum ville tjent denne whiskyen godt. En litt skuffende nese, synes jeg.

Smak:
Auchentoshan lovte smooth og her innfrir de så absolutt! Meget tung maltsødme, nesten litt i overkant. Fra fatene får jeg en veldig tone av Nidar Bergene marsipangris, av det sjokoladebefengte slaget, som brer seg over hele munnhulen. Jeg liker disse sjokoladegrisene godt, men det er grunn til at de største er uten sjokoladetrekk. Det blir fort litt mye, og det er her Auchentoshan mister meg litt. Det blir litt for mye tung dessert for meg. Den litt korte avslutningen er halvtørr og har en fine preg av appelsin, eik og litt soyasaus. Tanken streifer meg at dette er en av få single malt man kan komme unna med en isbit i glasset, siden man må til blends eller bourbon for å finne en tilsvarende sukkerklump av en whisky. En kanskje i overkant søt dessertwhisky for min del, men vinner litt på kompleksiteten i ettersmaken.

Konklusjon:
Auchentoshan 12 er en whisky du ikke kommer til å bli uvenn med, men du kommer ikke til å huske den heller. Jeg tror det er en fin whisky å tilby folk som fort kan la seg skremme av de litt mer heftige uttrykkene der ute. Den har ingen direkte usmak, men jeg opplever at den har litt å gå på i duftbildet og er etter min smak litt for søt.  Jeg tror fortsatt at jeg holder en knapp på Hazelburn skal jeg først ha en trippeldestillert skotsk whisky…

66/100

– Anders

Auchentoshan sin hjemmeside