Lauders Whisky

Blant karaktersterk single malts og tungt promoterte blends er det mange whiskyer som ikke stikker seg ut, til tross for at de finnes så å si over alt. Lauder’s er et typisk eksempel på dette. Den står riktignok ikke i hyllene til de fleste vinmonopol for tiden, men den dukker til stadighet opp på taxfree, Systembolaget og på supermarkeder omkring i Europa. Siden Lauder’s har vært markedsført relativt lite i moderne tid har heller ikke produsenten sett noe stort behov for å bygge opp en mer eller mindre sann historie om produktet. Det vi sitter igjen med er en billig whisky, rettet mot folk som er på jakt etter noe som smaker whisky. Hverken mer eller mindre.

Det finnes like vel litt informasjon der ute: Lauder’s ble introdusert i Glasgow allerede i 1834, og bestod visstnok den gang som nå av maltwhisky fra det skotske høylandet, lavlandet og Speyside – selvfølgelig blandet med en andel grain whisky. Denne varianten av Lauder’s dukker tilsynelatende opp under to forskjellige navn der ute – det ser i hvert fall ut til å være liten forskjell mellom denne og Lauder’s Finest Scotch Whisky. Uansett har det nok lite å si for de fleste kjøpere om den er “blended” eller “finest”, så lenge hele opplegget først og fremst handler om noe man kan tilsette selters og isbiter.

Lauder’s Finest kan kjøpes i bestillingsutvalget til Vinmonopolet for den nette sum av 290 kroner for en helflaske (desember 2015), mens halvflasken med Lauder’s Blended som jeg smaker på i dag kan kjøpes på Systembolaget for en drøy hundrelapp.

Presentasjon:
Jeg liker retrostilen på flasken, med sitt tykke glass og sine “smilehull” (dimples). En vennlig flaske med andre ord. Ellers er alt som man forventer fra en blend av denne typen. 40 % alkohol, karamelljustert farge, svakt cling osv osv osv.

Lukt:
De som fortsatt forventer en karakterrik og kompleks whisky etter introduksjonen vil bli skuffet her, for allerede fra start forteller lukten det meste om hva vi har i vente: ung, generisk blended whisky. Epler (gule og røde), lys karamell, råsprit, halvbillig etterbarberingsvann og et hint av papp. Lukten er snill og søt, uten noen ekstremiteter. Litt sitron, litt grapefrukt og litt hermetisk ananas. Noen dråper vann gjør ikke stort mer enn å dempe lukten av råsprit, og tilføre litt havregrøt og nøytral sødme.

Smak:
Sødmen og fruktigheten fra lukten går også igjen i smaken – først frukt så søtt, ekstremt søtt. Den fruktige starten er i grunnen helt ok, med røde epler, grapefrukt, ingefær, ananas og gule plommer, og fans av lette og søte Speysidere, kanskje spesielt Cardhu 12 vil muligens finne noe å like her. Utviklingen er ikke like god, med enorme mengder raffinert sukker og aloe vera, og når man endelig kommer til ettersmaken har disse to pregene jaget bort all fruktigheten. Etter hvert kommer også litt av etterbarberingsvannet fra lukten over i smaken. Litt vann gjør ikke stort annet enn å blande de allerede ganske veike pregene enda mer sammen. Fruktigheten demper seg litt, på bekostning av mer aloe vera og raffinert sukker.

Konklusjon:
Lauder’s Blended Scotch Whisky er en helt standard billig blend, med en over gjennomsnittet fruktig smak, som like vel ikke får noe særlig spillerom når whiskyen nytes bar eller med en skvett vann. Utover det er det vanskelig å piske opp noen følelser den ene veien eller den andre med denne varianten av Lauder’s i glasset. Det er ingen spesielt fæle smaker her, men det er heller ingen spesielt gode smaker. Skal du ha en billig whisky til pjolter, eller som skal drikkes med en halv isbre i glasset, kan du like gjerne drikke denne som de fleste andre i samme klasse. Den er ment for disse forholdene, og den gjør det den skal. Karaktermessig kan jeg ikke sette den noe annet sted enn midt på treet, for når jeg går i dybden gir ikke denne whiskyen meg noe som helst *gjesp*.

50/100

– Rasmus