Cardhu 12 YO

Det er liten tvil om at whisky er et relativt mannsdominert felt, særlig på produsentsiden. I hvert fall er det mennene vi stort sett hører og leser om. På landsbygda i Skottland var det imidlertid ikke uvanlig at det var kvinnene som stod for destilleringen, litt på samme måte som det gjerne var kvinnene som stod for ølbryggingen i Norge før i tiden. Ting tyder på at destilleringen ved Cardhu begynte med smådriften til ekteparet John og Helen Cumming, da kanskje spesielt Helen. Det var først da svigerdatteren deres, Elisabeth, tok over at storsatsingen begynte, og i 1880 utvidet hun destilleriet dramatisk. Da John Walker & Sons kjøpte destilleriet i 1893 for å sikre maltwhisky til sine blends (Johnnie Walker, hvis noen lurer), fortsatte Elisabeth som destillerisjef, etter alle solemerker fordi hun var svært dyktig

Foruten den andelen av Cardhu som inngår i forskjellige Johnnie Walker blends eksporteres mesteparten av maltwhiskyen fra Cardhu til Sør-Europa (hovedsakelig Spania), der den verdsettes for sin lette og florale karakter. Det er kanskje ikke så rart at en slik whisky er populær i Spania. Selv om en skandinav kan sette pris på et glass Lagavulin 16 for å få kulden ut av kroppen en mørk desembernatt, frister det gjerne med noe helt annet i skyggen av Andalucias appelsintrær i august.

Cardhu 12 kan kjøpes på Vinmonpolet for 470,- (juli 2015).

Presentasjon:
Tilsynelatende litt mindre gjennomtenkt enn mange av de andre standardwhiskyene til Diageo. Her får vi tolv år gammel whisky med 40 % alkohol (i motsetning til de fleste andre som i det minste holder 43 %) og tilhørende kjølefiltrering.

Lukt:
Lett, fruktig og floral som en sommerbris, med preg av honning, assorterte blomsterbusker (syriner, jasmin, appelsinblomster), hermetisk ananas, chablis og vanilje. De semikomplekse honningnotene drar tankene mer i retning av whisky fra andre distrikter enn Speyside (spesielt Dalwhinnie 15 og til dels Highland Park 12). Samtidig virker det som om fatene og kanskje spesielt gjæringen har gått litt på bekostning av malten: maltlukten kan bare så vidt anes i det fjerne. Hint av røde epler og peppermynte i bakgrunnen. Noen små dråper vann gjør ikke voldsomt store endringer på denne whiskyen. Det kommer snikende noen milde krydderpreg av kjørvel og tørket cayenne, samt hint av tørket sedertre og blodappelsin.

Smak:
Også smaken er på den lette siden av skalaen, med akasiehonning og floral parfyme i forgrunnen. Whiskyen er gjennomgående ekstremt søt, både på smak (rafinert sukker, tørket papaya, sharonfrukt og jaffa-kjeks) og munnfølelse (den føles nesten klissete i munnen). Maltbasen kommer ikke noe særlig frem på smak heller, men det er et ørlite blaff av havregryn helt bakerst. Utover i ettersmaken blir Cardhu 12 litt mer syrlig, med preg av sitronmelisse og halvtørr hvitvin, men det er fortsatt sødmen som styrer. Med noen dråper vann kommer det frem hint av overmoden frukt og litt maltsukker. Smaken blir også et lite hakk tørrere, først og fremst i form av litt mer hvitvin, limeskall og en anelse eiketørrhet.

Konklusjon:
Til bruk i blends må Cardhu 12 være en drøm å jobbe med, da den tilfører en markant og relativt endimensjonal smaksprofil. Her er det sødme, florale noter, litt frukt og ikke stort mer som gjelder. Jeg kan også forstå at denne whiskyen er såpass populær i varmere strøk med lett og lite påtrengende smak. Hadde sommeren 2015 vært like bra som 2014 kan det hende Cardhu 12 hadde kommet mer til sin rett. Det er ingen utpregete usmaker her, men whiskyen mangler både kompleksitet og balanse (litt mer malt på bekostning av litt av sødmen kunne vært en god start). Hvis man liker det søtt, enkelt og ikke for dominerende kan Cardhu 12 anbefales. For min del kan jeg styre entusiasmen, selv om jeg ikke kommer til å ha noen som helst problemer med å drikke det igjen, hvis det er det som står på bordet.

70/100

– Rasmus