Craigellachie Connoisseurs Choice 1991 – 2010
I fjor høst kom det et knippe offisielle tapninger fra Craigellachie. Et destilleri som, i likhet med storheter som Macallan og Aberlour, ligger ved foten av Ben Rinnes, i hjertet av Speyside. De er ennå ikke tilgjengelige i Norge og for å korte ned ventetiden smaker vi et eldre utrykk fra den uavhengige tapperen Gordon & MacPhail.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 43 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Craigellachie |
| Utgiver | Gordon & MacPhail |
Craigellachie har kanskje gått under radaren for de fleste. Det har nok en sammenheng med at destilleriet tradisjonelt har levert til blends. Den var i mange år en bestanddel i White Horse, men de senere årene har den først og fremst inngått i Dewar’s etter at John Dewar and Sons og Bacardi tok over i 1998. Samtidig har det dukket opp uavhengige tapninger fra destilleriet fra tid til annen og single malten har et godt rykte. I fjor høst dukket det opp 13, 17, 19 og 23-årige offisielle tapninger og nysgjerrigheten er til å ta og føle på for mitt vedkommende. Ventetiden kan kortes ned med å prøve en fra den uavhengige tapperen Gordon & MacPhail. Det passer da å ta en fra 1991 som ble destillert og lagt på fat i det året destilleriet fylte 100 år, for det var nettopp i 1891 Alexander Edward og Peter Mackie grunnla destilleriet. Siden den gang har destilleriet blitt drevet ganske tradisjonelt og er et av få som fortsatt bruker wormtubs. Dette bidrar visstnok til at Craigellachie har et betydelig svovelpreg i råspriten. Det skal bli spennende å se om dette er tydelig i denne tapningen. Denne tapningen er altså fra 1991 og ble tappet på flaske i 2010 for serien Connoisseurs Choice som tilhører den uavhengige tapperen Gordon & MacPhail.
Denne utgaven av Craigellachie er ikke tilgjengelig i Norge, men det finnes offisielle tapninger fra destilleriet på taxfree og Systembolaget.
Presentasjon:
Litt defensivt med bare 43 %, men jeg er godt fornøyd med naturlig farge og ufiltrert presentasjon, som i og for seg er vanlig med uavhengige tappere. Dette er en miniatyr, men jeg tar det for gitt at det ikke er store avvik fra 70cl. Den virker meget fet, og vedhenget i glasset er skikkelig innbydende. Fatet er amerikansk eik.
Lukt:
I utgangspunktet et fruktig førsteinntrykk. Tørket aprikos, pærer, eplemost, og litt hermetisk ananas. Lukten har også en tørrhet fra kokosmakroner, tørket sitronskall, og knuste mandler. Dette virker allerede nå som en ganske god speysider. Ikke spektakulær, men gode dufter. Videre kjenner jeg honning, hvit sjokolade, Créme brûlée med vanilje og en mild tone av mintblader. Honningen blir tydeligere med litt vann og fruktigheten har blitt fyldigere. Det skinner av fatet nå. Det er også noen toner av fudge som kler nesen godt. Litt banan kan også anes. Jeg synes dette var en god nese og jeg kan ikke merke noe særlig til svovelen som visstnok skal være fremtredene i råspriten.
Smak:
Relativt fyldig og voksaktig munnfølelse, fruktigheten spller også over på smaken og en eiket kryddervarme mot slutten. Det er pærer, vanilje, eiketanniner, sitron, igjen honning og noe malt. Det er stund siden sist jeg smakte en whisky som gir meg voksbelegg på tennene og det har åpenbart vært mye interaksjon med eiken over nitten år. Uten vann oppleves den igjen som en god speysider, men den store wow-følelsen utenblir. Ettersmaken har en kompleks syrlig epletone jeg setter pris på. Honning, tørket banan, ingefær, og fruktige estertoner dominerer med vann. Ikke fullt så tørt med vann og den voksaktige munnfølelsen kommer enda bedre til sin rett. Ettersmaken har god lengde, den er halvtørr og den varmer godt. Whiskyen smaker godt og er en av disse speysiderene som virkelig gjør seg på amerikansk eik.
Konklusjon:
Jeg synes dette var godt, ingen tvil om det. Samtidig, sitter jeg med en liten følelse av at jeg ikke har blitt godt kjent med Craigellachie. Dette holder god kvalitet, og fatet har tatt spriten på en veldig god måte. Forventningen var egenart og det jeg sitter med er en over gjennomsnittet god speysidewhisky lagret på amerikansk eik. I tillegg skulle jeg ønsket litt høyere alkoholprosent. Det er en forutsetning at man liker tørr whisky for å virkelig sette pris på denne, og denne er innenfor i min bok. Da er det bare å krysse fingrene for at noen av de nye, offisielle tapningene kommer til Norge etter hvert.
80/100
– Anders