Highland Park 21 YO

Noen whiskyer har en tendens til å bli glemt i mylderet av tapninger fra enkelte destillerier. Særlig hvis et destilleri gir ut ekstremt mange forskjellige uttrykk. Highland Park 21 er ikke bare en av et stadig økende antall forskjellige tapninger fra dette destilleriet, den har noen enda større utfordringer. Det ene problemet er at den havner i skyggen av lillebroren – Highland Park 18, som både er markant billigere og som gjennomgående holder meget høy kvalitet. Et annet problem er at det visstnok har vært relativt store variasjoner i kvalitet på forskjellige tapninger av Highland Park 21 gjennom tidene. Hvis man skal bruke 1700 kroner (Vinmonopolet, juli 2015) på en flaske whisky bør man helst være ganske sikker på at det bra saker.

Like vel er det grunn til å ha forventninger til Highland Park 21. De som har smakt eldre Highland Park (og forsåvidt også mange av de yngre) har sikkert erfart at destilleriets særegne basesprit jobber godt med sherryfat. Selv hvis det er en viss kvalitetsvarisjon mellom forskjellige utgaver kan en stikkprøve gi et inntrykk av hva man har i vente. Dette er muligens en “try before buy”-whisky, men det er altså gode grunner til å teste den. Pussig nok står det spesifisert på minityrflasken at den er laget for exklusivt for “Travel Retail”, til tross for at jeg kjøpte den på destilleriet, og det ikke synes å være noe som skiller den fra utgaven man finner på Vinmonopolet.

Presentasjon:
Den lille boksen flasken kommer i er full av lovord og selvskryt. Det er forsåvidt greit for en whisky i denne klassen, men det forutsetter selvfølgelig at whiskyen leverer. Like vel kunne de godt brukt litt av plassen på å fortelle oss om whiskyen er kjølefiltrert og om den er tilsatt farge. Whiskyen har imidlertid en ren og relativt realistisk mørk gullfarget, og med respektable 47,5 % alkohol bør det i utgangspunktet ikke være nødvendig med heavy filtrering.

Lukt:
Der mange whiskyer er tilbakeholdende og krever jobbing går Highland Park 21 rett på sak: Varme, fruktighet, syrlighet, røyk og malt i flott samspill – direkte og kompromissløst. Appelsinblomster, appelsinskall, svisker, lynghonning, nypete, mandelolje, muscovadosukker, gule plommer, alt backet opp av en herlig tørr maltbase og Highland Park’s klassiske røyklukt med preg av høyfjellsblomster. I bakgrunnen kan det anes et svakt parfymepreg, men heldigvis ikke av det mest irriterende slaget. Noen dråper vann roer de syrlige luktene en god del hakk, mens sødmen og røyken får mer plass. Nye preg av druesaft, brent sukker, physalis og et hint av fersk asfalt.

Smak:
Smaken begynner hakket mindre fyldig enn lukten, med en rolig arrival før det bygger seg gradvis opp med krydder og syrlig fruktighet. Kraftige preg av lynghonning, kandisert sitrus, timian, karve, syltet ingefær, hylleblomst, tørket eple og brente rosiner. Utover i smaken kommer det det en herlig søt røyksmak, akkompagnert av grønn pepper, Doc lakris, hint av gummi og overraskende mye salt. Maltbasen er glimrende, men ganske mild. Tanninrik ettersmak med en god del eik og ingefær. Vann gjør munnfølelse herlig oljete – det føles nesten som whiskyen perler seg i munnen. Malt og appelsin går hånd i hånd gjennom et subtilt røykteppe, med naturlig fruktsødme, hint av hakkede nøtter, røde druer og en fin eikesmak i bakgrunnen. Eiken føles mindre besk nå enn den var neat, noe som hever ettersmaken, som forøvrig har blitt noe mindre salt.

Konklusjon:
Til tross for noen svake unoter er det liten tvil om at dette er en bra whisky. Den herlige sitrusfriskheten kler sødmen og røyken på en flott måte. Whiskyen evner både å smake vitalt og voksent på en gang, noe som gir den en fin bredde. Highland Park 21 er kanskje litt i overkant direkte for alderen, og eiken er tidvis litt vel krass. Det hjelper med litt vann på smaken, mens lukten er mest spennende neat. Fortjener den alt skrytet på flasken? Tjah, kanskje, den fortjener det i hvert fall mye mer enn f.eks. Glenfiddich Select Cask.

84/100

–  Rasmus

Highland Parks nettside