Mortlach Gordon & MacPhail 21 YO

Mortlach-destilleriet har lenge vært kjent for høy kvalitet og kompleksitet. Hovedoppgaven til Mortlach har lenge vært å være arbeidshest for storaktøren Diageo, og er et destilleri som først og fremst skulle bringe dyp sherrytyngde inn i blends som Johnnie Walker. Takket være uavhengige tappere, utviklet Mortlach seg paralelt til å bli et kultdestilleri for entusiaster, et destilleri man må undersøke når man har vært gjennom sherryklassikere som Macallan, Dalmore og Aberlour m.fl.. Den uavhengige tapperen Gordon & MacPhail var kanskje den viktigste pådriveren for Mortlachs popularitet, og få kan sies å ha gjort en større jobb for å gjøre whiskyen tilgjengelig som single malt. Whiskymarkedet opplever som kjent store endringer for tiden, og det skal bli spennende å se hvor mange fat fra dette spennende destilleriet Diageo selger til aktører som G&M i fremtiden. Heldigvis ser de fortsatt ut til å ha noe igjen på lageret, for selv om utvalget av Mortlach på Vinmonopolet ofte er ganske begrenset er det slett ikke uvanlig å se en hyllemeter eller så med Mortlach i spesialistbutikker i utlandet. G&Ms Mortlach 21 er en av de som dukker opp relativt ofte, til en pris rundt 7-900 kroner. Det er ikke en dårlig pris i dagens marked. For ekstra stort utvalg av Gordon & Macphail kan vi bl.a. anbefale tapperens egen butikk i hjembyen Elgin (Skottland) og Juul’s Vin og Spiritus i København.

Presentasjon:
Hele presentasjonen fremviser klassisk Gordon & Macphail på godt og ondt: Godt håndverk, men med litt svakt alkoholvolum. 43 % er imidlertid bedre enn 40 %. Fin gyllen farge med innslag av bronse, pent vedheng.

Lukt:
Som så ofte med Mortlach er det en kompleks duft av sherry og europeisk eik helt fra først sniff: Røde bær (bringebær, kirsebær, solbær, rips), drueskall, sitrusskall (særlig appelsin), anis, nellik og hasselnøtter. Det som er enda mer spennende her er imidlertid den bankenforliggende tyngden med enda flere lag av kompleksitet: aromatisk bark, lær, hestesvette, brennende grønne urter, fersk kvann, muscovadosukker, rosépepper og Mortlachs klassiske animalske lukt av oksebuljong. En annen klassisk Mortlach-lukt som kommer krypende er svovelpreget; denne gangen i form av gummi. Et par dråper vann tilfører noen tydelige eiketanniner, kandisert frukt og brunet smør. De animalske pregene av buljong og lær blir også markant tydeligere.

Smak:
I likhet med lukten er også smaken herlig kompleks, men en relativt kraftig sødme legger først litt lokk på smaksbredden: først og fremst druesukker og kandissukker. Smaken fyller på med ferske mynteblader, Earl Grey te, rips, solbærdrops, sitronekstrakt, fudge, salt, pepper, sukat, gule rosiner, oksebuljon og hvit portvin. Smaken er fyldigere, søtere og hakket mindre frisk enn lukten, men vi er langt unna Glendronach 15 Revival-nivå på sherryfylde her. Av mer subtile smaker dukker det opp snev av tjære, popcorn og svovel. Ettersmaken er relativt tørr og tannindrevet, men den kompakte sødmen og rester av fruktighet holder seg, og runder whiskyen av på en sakte, ryddig og rolig måte. To dråper vann henter frem nye smaker av sedertre, tørket papaya, aloe vera og maraschinokirsebær. Whiskyen er fortsatt kompleks og animalsk, men svovelen er nesten borte. I dette tilfellet er tapet av svovelen faktisk en negativ ting, jeg synes at Mortlach, i motsetning til de fleste andre destillerier, gjør seg godt med et tydelig preg av svovel.

Konklusjon:
En herlig old-school sherryfatlagret whisky med nok kompleksitet og gode smaker til at man kan kose seg med et glass i timevis, men samtidig såpass lettdrikkelig at man kan ta seg en dram eller tre over et kortere tidsrom uten å måtte konsentrere seg i hjel. De solide men rolige sherryfatene gjør denne whiskyen til en fryd. Litt mer alkohol (46 % hadde holdt her) kunne hevet munnfølelsen og smaksbredden enda noen hakk. Men det er bagateller, dette er uansett en knallbra whisky.

88/100

– Rasmus

 Gordon & Macphails nettside