Laphroaig Cask Strength 10 YO batch 4

Laphroaig trenger egentlig ingen nærmere introduksjon. Destilleriet er meget populært blant landets whiskyelskere og vi har også anmeldt flere varianter allerede. En anmeldelse av Cask strength-varianten har latt vente på seg. Den har så vidt meg bekjent ikke vært til salgs på Vinmonopolet, men den har dukket opp i Sverige til relativt høye priser. Den er nok lettest å få tak i på selve destilleriet eller gode whiskybutikker i utlandet. Selv var jeg så heldig å få smake den privat av en Laphroaig-entusiast. Siden jeg er noe tilbakeholden i min entusiasme for den vanlige tiåringen, ble jeg lovet at dette er slik Laphroaig egentlig skal smake. I disse dager hvor det kan være så ymse hva slags fat som inngår i en flaske Laphroaig, er det nesten en begivenhet i seg selv med klassiske bourbonfat.

Laphroaig CS har kommet ut med en ny batch per år siden 2009. Det er i hovedsak tiåringen, men helt ufiltrert og som navnet tilsier på fatstyrke. Dette er batch 004, som ble tappet på flaske i januar 2012.

Presentasjon:
Klassisk Laphroaig-flaske, men med en bred, rød stripe på etiketten som gjør det tydelig at dette er CS-versjonen. Whiskyens farge ser litt suspekt ut, men er mer opptatt av de fine tegningene dråpene gjør langs sidene i glasset. 

Lukt:
Dette er kraftige saker og river godt i nesen. Det er en stund siden sist jeg luktet på en Laphroaig og det er noe med røyklukten deres jeg finner mer tiltalende enn hos de andre på sør-Islay. Det er tjære, jod, kalkstøv, vanilje og malt i tilegg til hele Irskesjøen- akkurat slik det skal være i en Laphroaig. Samtidig, synes jeg akkurat denne varianten har et tydeligere bourbonpreg enn tiåringen. Man kjenner virkelig fatene som tidligere har blitt brukt til å lage Maker’s Mark! I tillegg til den nevnte vaniljen, er det kokos og epler. Videre utvikling byr på litt kamfer og mild furunål. Vann løfter frem mer maltsødme som får selskap av friskpresset sitron og floral duft av syriner. Jeg aner også mer av eplene og vaniljen har blitt mer kremete. Det luktet godt uten vann, men da var den Laphroaig på sitt minst subtile. En til to teskjeer vann og man har en whisky som kan fortelle deg hemmeligheter i timesvis.

Smak:
Wow! Det går an drikke den bar, men vær forberedt at dette er intense saker. Meget sterk på medisinsmaken, ganske så salt og en streng smak av røkt fisk, løvetann og brent toast. Den vinner meg tilbake med pepper, lakris og sitrus mot ettersmaken. Noe nedvannet, er dette en langt mer kompleks sak. Medisinsmaken har åpnet seg og man kan skille fennikelfrø, ginseng og ingefær lettere. Pepperet blir med ut mot en frisk ettersmak med menthol. Meget godt, og det virker nesten overflødig å rapportere at ettersmaken fortsatt kjennes til frokost i morgen.

Konklusjon:
Ja, man kan virkelig si at man ikke har smakt Laphroaig før man har smakt CS. Samtidig, hvis du har latt deg skremme av peated whisky eller den vanlige tiåringen vil dette kanskje bli en øse for mye. Vann er helt klart påkrevd underveis, men mengde er individuelt. Den tåler fint et par teskjeer, synes jeg. Jeg har lenge holdt Quarter Casken for å være en av mine favoritter fra Laphroaig, men denne synes jeg er et lite poeng foran. Det er noe med det enkle i presentasjonen; god sprit og godt fat, pluss tid. En meget god Laphroaig dette her altså. Anbefales selvfølgelig, men kanskje spesielt til de som allerede liker Laphroaig.

91/100

– Anders

(Takk til Thomas K. for smaksprøve).

Laphroaigs hjemmeside.