Makers Mark

På ingen måte det eldste merket i den amerikanske whiskeyens verden, men utvilsomt et av de mest ikoniske og etablerte. Maker’s Mark sprang ut fra Burks’ Distillery i Kentucky, og så dagens lys første gang i 1958. Maker’s Mark var ment som et eksklusivt merke, noe som bl.a. ble hevet frem gjennom tre punkter: 1. Man valgte å bruke en andel hvete i stedet for rug, for å gjøre den mer delikat (rug fører ofte til relativt rå lukt og smak), 2. Voksforseglingen som fortsatt dekker korken og flaskehalsen den dag i dag, 3. Det fantastiske slagordet de benyttet på 60-, og 70-tallet: «It tastes expensive … and is.»

Maker’s Mark er nok ikke like ekslusiv (og forholdsmessig dyr) den dag i dag, men det er tydelig at produsenten fortsatt gjør seg flid med produktet. De har en streng innstilling til fatlagringen, og setter sammen hver batch av 19 tønner, destillert i samme runde, og den karakteristiske voksforseglingen på flasken gjøres fortsatt for hånd.

Presentasjon:
Som fan av cheesy horror-kalkuner skal jeg ikke nekte for at jeg gir Maker’s Mark et lite pluss for at flasken til stadighet dukker opp i regissør Sam Raimis filmer. Det er ikke vanskelig å se hvorfor heller (selv om jeg mistenker at han også er fan av flaskens innhold): det er unektelig noe bloddryppende over voksforseglingen øverst på flasken. Ellers er det hyggelig at alkoholvolumet er på 45 %, til tross for at de nylig vurderte å justere det ned til 42 %. Bourbonen har en fin og naturlig brunfarge.

Lukt:
Det første minuttet eller så etter man har skjenket en skvett i glasset er helheten ganske kjemikalsk, men dette gir seg heldigvis fort, og whiskeyopplevelsen kan starte: Det hele begynner med en intens lukt av overmodne røde epler, akkompagnert av rå vanilje, sedertre, kålrabi og smørblomst. Det er også anslag av mais og noe parfymert her, men det lukter mer ekte enn mange bourbons i samme prisklasse. Sødmen er heller ikke så ekstrem, noe som gir den en tydelig friskhet. Etter hvert kommer det noe gulrot frem, samt litt kokos.

Smak:
En lun og rund entrée, som etter hvert blir noe friskere. Marsipan, pistasjnøtter, rå gulrot, bakte epler, rosevann og utpreget kokos. Mild og svært balansert til bourbon å være, og selv om det er en underliggende vanilje- og kokossødme er dette langt fra noe søtt kliss. Videre er det antydning til syltet ingefær her, og man kan nesten lure på om noen har mistet et par eukalyptuspastiller i blandingen. Er det grønn Dent jeg kjenner? Mot slutten setter det seg en svakt snerpete eikefølelse i munnen sammen med smaken av grillede kastanjer, som etter min mening er en fin avslutning.

Konklusjon:
Det finnes bedre bourbon der ute, men i klassen for moderat priset og lett tilgjengelig amerikansk whiskey er det få ting som kan måle seg med et glass Maker’s Mark. Smakene harmoniserer godt, og whiskeyen klarer kunststykket å være både elegant og “in your face” på en gang. Det aller beste er imidlertid at man har funnet frem til en sødme som er akkurat passe. De som har lest noen av mine andre anmeldelser vil kanskje stusse over at jeg ikke har tilsatt vann denne gangen. Forklaringen er enkel: Vann gjør Maker’s Mark søt og litt pregløs, isbiter gjør den bitter og veldig pregløs. Maker’s Mark skal drikkes bar.

80/100

– Rasmus

Maker’s Marks nettside