Miyagikyo 10 YO

Vi ga for en stund tilbake gode skussmål til Taketsuru Pure Malt 12. Dette var en blanding av single malt fra Yoichi og Miyagikyo. Det ble umiddelbart klart at Nikkas whiskyer fortjener flere anmeldelser. I den forrige anmeldelsen skrev jeg også litt om bakgrunnshistorien til Nikka. Her tar vi opp igjen tråden der grunnlegger Masataka Taketsuru ønsket å utvide sin produksjon med et annet uttrykk. I Honshu-provinsen, nord i Japan, ligger dalen Miyagi hvor Taketsuru fant et sted som ligger attraktivt til mellom elvene Nikkawa og Hirose. Stedet minnet han om Skottland, og ble vurdert som perfekt for whiskyproduksjon. Den fuktige luften skulle være perfekt for modning på eikefat. Tanken var å lage et uttrykk som ville komplimentere Yoichi, det vil si et lettere og mildt utrykk. Så sent som i 1998 ble et par gamle Coffey-stills fra Nishinomiya flyttet til Miyagikyo for lage Nikka Coffey Grain og Nikka Coffey Malt. Disse whiskyene kommer vi nok tilbake til på et senere tidspunkt. Til produksjon av klassisk maltwhisky har destilleriet åtte potstills som varmes med vanndamp. Dette gjør dem lettere å regulere og man kan destillere i et lavere tempo enn direkte varme som blir brukt hos Yoichi.

Hele produktrekken med Miyagikyo er tilgjengelig på Vinmonopolet og 10-åringen vi skal vurdere her koster i skrivende stund 710kr (april 2015).

Presentasjon:
Innpakningen er smakfull slik man kan forvente fra en japansk produsent. Boksen har fyldig med informasjon om Miyagikyo, og selv om jeg forstår at de må markedsføringsmessig rette seg mot fans av skotsk whisky, synes jeg det burde være unødvendig å referere til Speyside når japansk whisky nyter den respekten det allerede gjør. Skrukork er ikke vanlig kost for single malt til denne prisen, men la gå. Fargen har et naturlig skjær og vedhenget i glasset er helt greit for en tiåring.

Lukt:
Tydelig fatpreg tenker jeg. Fruktigheten gir seg tilkjenne med søte epler, moden ananas, appelsin og jordbær. Litt marsipan tvinger seg frem sammen med litt torv. Det er også et meget pent blomsterpreg som kommer etter litt lufting. Jeg kjenner også malten tydeligere nå og det er pent. Videre er det urter som kjørvel og sitronmelisse. Det er stadig utvikling og flyktige preg som vitner om kompleksitet. Vann åpner opp for mango, nøtter og honning. Dette er en meget søt nese og opplever den som engasjerende. Nydelig hele veien igjennom.

Smak:
Munnfølelsen er lett og glatt, men den biter snart fra seg med sine 45%. Den er litt på den bitre siden uten vann med appelsinmarmelade og mørk sjokolade. Det er sødme fra rosiner og kandissukker. Vann gjør den friskere, men desverre bidrar det lite til noen kompleksitet i smaksbildet. Noe nøtter kan anes, og bitterheten er ikke så kraftig nå men fortsatt noe forstyrrende. Litt spesielt at en tiåring virker overeiket. Ettersmaken går i retning Earl Grey-te, vanilje litt ingefærvarme og sitrus. Jeg opplever smaken som en nedtur etter den svært søte, men spennende lukten. Ettersmaken er også noe i korteste laget, men som forventet av stilen og alderen.

Konklusjon:
Jeg innrømme at det er litt frustrende med whiskyer som gir et godt førsteinntrykk men som ikke evner å følge opp hele smaksopplevelsen igjennom. Nesen er fantastisk, men smaken er litt snever, litt for bitter og syrlig og kunne tjent på mer fylde. Jeg synes det er ganske tydelig innslag fra fatet etter ti år, og er derfor spent på de eldre Miyagikyoene. Disse er heller ikke dramatisk dyrere enn tiåringen, men når det er sagt er drøye syv hundre kroner litt i overkant for en totalt sett grei whisky. Dette er definitivt ikke slutten på den japanske reisen her på Skotsk Taake.

74/100

– Anders

Nikkas hjemmeside