Taketsuru 12 YO, Pure Malt

Masataka Taketsuru kalles japansk whiskys far. Vi smaker en yngre blended malt som bærer hans navn. Vi forventer et møte med en whisky som forteller oss noe om en stil fra en viktig og populær produsent i whiskyverdenen. På kjøpet får vi også en historie om en mann og hans drøm.

Taketsuru 12 YO, Pure Malt

Nosinginfo

TypeVatted Malt
Alkoholvolum40 %
LandJapan
DestilleriMiyagikyo & Yoichi
UtgiverNikka

Sommeren 1918 ankommer en japaner Glasgow. Masataka Taketsuru, sønn av en sakeprodusent, skulle studere kjemi, og god kjemi fant han også i Skottlands whiskyindustri og forholdet til Jessie Roberta Cowan, en doktordatter fra Kirkintilloch. Hos destilleriene Longmorn, graindestilleriet James Calder (nå nedlagt) og Longrow i Campbeltown lærer han seg kunsten å lage whisky. En drøm om japansk whisky formes hos den unge kjemikeren. Masataka og Jessie blir snart gift til tross for motstand fra begge familiene, og flytter i 1920 til Japan hvor Taketsuru bidrar til opprettelsen av Yamazaki-destilleriet. Det er imidlertid Yoichi (1934) og Miyagikyo (1969), som står igjen som viktigst for Nikka, produksjonselskapet grunnlagt av Taketsuru. Disse er også sentrale for whiskyen vi skal anmelde her.  Historien er i sin helhet spennende, og har blitt en såpeopera på japansk TV.

Taketsuru Pure Malt 12 years old er altså en blanding av whisky fra nevnte Miyagikyo og Yoichi, og Nikka bruker betegnelsen ”Pure Malt” for å indikere dette. Denne betegnelsen ble en kort stund også brukt i Skottland, men nå benyttes ”blended malt” etter skotske regler. Det finnes flere varianter av Taketsuru Pure Malt på Vinmonopolet, men det er bare 17- og 21-åringen som fortsatt produseres av Nikka. 12-åringen er fortsatt tilgjengelig til 493kr på enkelte vinmonopol (mars 2015).

Presentasjon:
Flasken har mørkt, grålig glass og etiketten er tydelig preget med japanske tegn. Interessant at ”Pure Malt” fremheves da dette industribegrepet kanskje forvirrer mer enn det opplyser i disse dager. En kort fortelling om Masataka Taketsuru på baksiden. Fargen er dyp, gyllen honning og den har et ganske svakt vedheng i glasset.Taketsuru12_close

Lukt:
Ganske velduftende, relativt tung floral duft med liten skål nøtter. Opplever den på grensen til parfymert, men nøttepreget holder den innenfor min toleransegrense. Videre kjenner jeg honningmelon, mango, tørkede pærer , tørkede aprikoser, fudgekaramell og noen knuste mintblader. Et meget svak preg av nyslått gress og et uvant innslag nykokt pasta kan anes.  En fatdrevet nese som domineres av den florale duften og frukt er det generelle inntrykket. Den kunne definitivt luktet kraftigere, men 40% klarer nok ikke yte mer i dette tilfellet. Vann henter ut litt malt og noen bananertoner, og frukt som ananas og fersken hentes frem fra dypet. Jeg synes whiskyen kledde dette preget da den florale duften blir noe mer balansert. En god nese, ikke helt min stil, men den har personlighet og forteller villig vekk hvem den er.

Smak:
Meget lett munnfølelse, søtladen og svært så tydelig eik over tungen. Honning, knekkaramell, noe blodappelsin, chilivarme og et aldri så lite sherrysnerp mot slutten. Ettersmaken henter frem noe fruktsødme og Kick sitronlakris. Vann gjør den som nesen noe mer avstemt, og får også her dette fruktpreget. Det er imidlertid mer tørr eik, og pepper dominerer mer ut i ettersmaken og synes den kledde lakrispreget den hadde uten vann. Litt underveldende smak totalt sett.

Konklusjon:
Det jeg synes er det beste med denne whiskyen er at den forteller meg noe annet hva jeg er vant med fra skotsk, irsk og amerikansk whisk(e)y. Dette er en generøs blanding kvalitetsmalt, noe i overkant floralt ja vel, men tydelig og trygg i sin egen identitet. Det er synd at den akkurat nå (mars 2015) er tilgjengelig på kun et utvalg Vinmonopol og mye tyder på den er på vei ut. De noe eldre utgavene er dyrere, men ikke avskrekkende som sådan, og kommer nok til å sjekke dem ut fremover. En forsiktig anbefaling denne gangen altså, og en oppfordring til å sjekke ut japansk whisky på generelt grunnlag. Det er nesten obligatorisk hvis man ønsker å utvide perspektivet. En ting jeg vil legge til mot slutten, som jeg synes er litt interessant med akkurat Taketsuru 12, og det er at den faktisk gjør seg med en isbit. Generelt vil jeg si at det er en uting, men denne ble en god longdrink nedkjølt. Oppsummert opplevde jeg denne som en god og relativt ukomplisert allrounder som er god etter et måltid sushi. Kanpai!

76/100

– Anders

Nikkas hjemmeside.