The Wild Geese Single Malt
Dobbeltdestillert irsk single malt er ikke blant whiskeytypene man ser oftest, men dette er bra saker. Uansett om man trenger en variasjon til skotsk whisky, annen irsk whiskey eller en behagelig dram ved siden av Guiness-glasset er denne verdt å utforske.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 43 % |
| Land | Irland |
| Distrikt | Irland |
| Destilleri | Cooley |
| Utgiver | Avalon Group Inc. |
Produsenten maler et vakkert bilde av “villgjessene” på emballasjen til denne whiskeyen. Historien vi får servert handler om de mange harde periodene i irsk historie, urettferdigheten og undertrykkelsen. Tapre patrioter som ble tvunget til å forlate Irland og bosette seg andre steder (implisitt på grunn av engelsk imperialisme), ble kalt “The Wild Geese”. Denne delen av europeisk historie er viden kjent, og det er ingen grunn til å marginalisere irenes lidelse og overtrampene til det britiske imperiet. Samtidig er det ting som glattes over her: “The Wild Geese” var også betegnelsen på irske soldater som reiste til fastlandseuropa for å kjempe for katolske hærer i krigen mot protestantene. Fattigdom og nød var absolutt en side av saken, hellig krig var en annen.
I likhet med mange andre irske whiskeyer oppgis ikke destilleriet på flasken, men The Wild Geese Single Malt kommer fra Cooley-destilleriet rett syd for grensen til Nord-Irland. I motsetning til de fleste andre irske whiskeyer er denne dobbeltdestillert (ikke trippeldestillert).
Presentasjon:
I god irsk stil er det lite informasjon om hvem som har produsert whiskeyen på flasken, og i god whiskeytradisjon er det fullt av romantisk symbolikk. 43 % alkohol er godkjent, og fargen ser i hvert fall relativt naturlig ut. Vedhenget er ikke allverden, men jeg hadde ikke ventet noe annet av en (sannsynligvis) relativt ung whiskey.
Lukt:
Det lukter ungt, men krydret, fruktig og behagelig søtt. Kardemomme, vanilje, gule epler, karve og en fin maltsødme baner veien frem, med en litt spiss spritlukt. Det som gjør den litt krasse spritlukten mer spennende enn sjenerende er at maltpreget er en såpass stor del av den, noe som både avdemper og glatter over råskapen. Hint av lys fløtekaramell og gjær i bakgrunnen. En skvett vann gjør whiskeyen enda mer fruktig, og særlig bananlukten blir kraftigere. Det kommer også frem noen bæraktige preg, og karamellsødmen blir også mer markant. Som ventet demper også spritlukten seg litt, og interessant nok demper maltpreget seg i takt med dette.
Smak:
Spritlukten var ingen grunn til bekymring, for dette er silkemyk whiskey som bare irene (og et par skotske lavlandsdestillerier) kan gjøre det. Fersken, gule plommer, havregrøt, honning, banan, kanel og grønt gress. Friskt og lekent, men samtidig relativt fyldig og rikt. Hint av hasselnøtter, friske vårblomster og sitron gir smaken ekstra fylde, og sitter igjen sammen med rike men milde maltpreg utover i ettersmaken. Også smaken blir mer fruktig med vann, samtidig som det blir en anelse parfymert. Munnfølelsen blir deilig kremete i starten, mens tydelige (men avdempete) tanniner tar mer kontroll i ettersmaken. Nye smaker av peppermynte, marengs, hvit pepper, muskatt og et veldig svakt preg av gulrot.
Konklusjon:
En whiskey som både klarer å være lettdrikkelig og engasjerende. Produsenten synes å ha brukt svært gode bourbonfat, noe som tilfører behagelige smaker, men som også er et lite problem: Det spennende grunndestillatet må kjempe litt med bourbonpregene om oppmerksomheten. Når det er sagt synes jeg helt klart dette er bra saker. Hvis du har lyst til å sette deg inn i irsk whiskey med en litt annen innfallsvinkel enn tungt etablerte standardwhiskeyer fra merker som Jameson og Bushmills kan dette være et bra sted å starte. Rett og slett en fornøyelig dram.
80/100
– Rasmus