John B. Stetson Bourbon

Sommeren er en god tid for bourbon av en eller annen grunn. Jeg synes i hvert fall det kan være et godt alternativ til maltwhisky når det er varmt ute. Fellene er imidlertid mange, og det er ikke alltid like lett å velge hvilken man skal kjøpe, ihvertfall hvis man er på jakt etter noe som er godt og ok priset. Et av de største problemene etter min mening er at de mest kjente merkene ofte er både dårligere og dyrere enn mindre kjente bourbons. I jakten på flere gode bruksbourbons (jeg har et par allerede, blant annet McAfee’s Benchmark Old No. 8) var det naturlig å teste John B. Stetson Kentucky Straight Bourbon (eller Stetson Kentucky Straight Bourbon som den heter på listene til Vinmonopolet). Den er ikke blant de aller billigste, men hvis kvaliteten holder mål bør prisen være ok.

Motekonsern har etterhvert blandet seg inn i whiskyindustrien, bl.a. Louis Vuitton (Glenmorangie og Ardbeg), og også John B. Stetson har tilkoblinger her. Dette tilfellet er imidlertid litt annerledes, siden bourbonmerket er en del av Stetson-merket, og derfor har en tydeligere tilknytning til motemarkedet. Da gjenstår det bare å rette på lisseslipset, ta på seg den hvite cowboyhatten, og skjenke seg en dram.

Utseende:
Gulaktig gullfarge, ok cling, standard bourbon.

Lukt:
Umiddelbart mye vanilje, marsipan og søt mandarin. Dette fremstår tildlig som en rund og mild bourbon, noe som skulle vise seg å gjelde både lukt og smak. Samtidig ble jeg nok straffet litt av glasset, som tross alt ikke er beregnet på nosing. Rå gulrot, litt grillet mais, litt salvie og noen svake stikk av vindusspylevæske. Med vann blir whiskeyen både søtere og noe mer kjemikaliepreget. Bananen man ofte finner i bourbon dukker opp nå, men i en litt bitter form, som kan minne om fibrene på innsiden av skallet. Det er også en svak malinglukt nå, litt treverk, litt Freia Melkesjokolade, samt den litt sære og kunstige lukten av Haribo vingummi.

Smak:
Overraskende tørr munnfølelse. Den grillete maisen fra lukten har fått litt smør på seg, noe som passer bra. Vaniljekrem, gulrot og pastinakk. Relativt mild, men ikke så søt som man kunne forvente. Tendenser til kunstig sødme, sitronskall og litt bivoks i finishen. Med vann kommer kjemikaliene også mer frem i smaken, mens rotfruktene kommer tydeligere mot finishen. Banan, marengs, litt spinat og persille. Sødmen forholder seg mild.

Konklusjon:
En ganske så harmløs og mild bourbon – jeg hadde definitivt håpet på mer, både av lukt og smak. Alt i alt helt ok, men ikke akkurat spennende. De som foretrekker bourbon med isbiter kan like gjerne styre unna denne, siden jeg ser for meg at denne ikke ville smakt stort nedkjølt. Hvis man liker å blande bourbonen sin i drinker, og er mindre opptatt av at den skal gi så mye smak, funker dette sikkert fint, men da finnes det tross alt billigere alternativer.

61/100

– Rasmus

Stetsons nettside