Johnnie Walker Red Label

Den første whiskyen som ble blendet av John Alexander Walker ble tilgjengelig allerede i 1820, men det var først i 1909 at “Johnnie Walker”-navnet oppstod og “Red Label” (samt “Black Label”) ble sluppet på markedet. Siden den tid har de gjort stor suksess, og sluppet et stort antall blended whiskies (samt noen vatted malts, blant annet “Green Label”).

Selv om jeg har en forkjærlighet for maltwhiskyer finnes det mange bruksområder for en god blend. Prisen på blends er vanligvis lavere, noe som også må sies å være en fordel. Min go-to blend har en god stund vært nettopp Johnnie Walker Red Label, blant annet på grunn av den gode balansen i whiskyen som gjør den godt egnet for whiskydrinker eller med et par isbiter i på en varm sommerdag. Med antagelsen om at blends ikke er spennende nok til å drikke bart i bakhodet kan jeg faktisk ikke huske å ha testet denne neat.

Presentasjon:
Det er ikke stort å si om utseende. Dette er en typisk blend, med fargetilsetning, begrenset cling, og den er selvsagt kjølefiltrert. Litt juks er det altså, men den ser utvilsomt apetittelig ut.

Lukt:
Karamellsaus og myke, syrlige lukter er det første man opplever med denne whiskyen neat. Jeg finner sitron, hvitvinseddik, en del fersk gjær, krydder (karve og syltet jalapeñopepper), solsikker (både olje og blomsten), svak banan og veldig subtil røyk. Balansen er jevnt over ganske god bart, med en liten overvekt av syrlighet. Med vann er det som ventet relativt liten forskjell på lukten (dette er tross alt en blend), men syrligheten demper seg fortere. Ellers er det kommet frem noe spearmint og litt hvit pepper. I tillegg har bananlukten blitt litt kraftigere.

Smak:
Ganske mye malt/korn fra starten, noe som er positivt og kan tyde på et respektabelt maltwhiskyinnhold og/eller god kvalitet på grain-whiskyen. Ellers er det en god del banan, karamell og vanilje. Syrligheten er der i smaken fortsatt, men først og fremst i form av eddik – jeg kjenner ingen tegn til sitron. Videre er det marsipan, aprikos, litt persille og noe kakao her. Bakerst ligger det et mildt, men lekkert preg av røyk. Faktisk minner bakgrunnen her mye om Talisker 10, noe som kan tyde på at dette er en viktig whisky i blandingen. Når jeg tilsetter noen dråper vann blir smakene mye mer komprimert, og bedre. Røyken kommer noe tydeligere frem, og jeg finner spor av salt. Marsipanen blir tydeligere, syrligheten dempes noe og jeg finner hvit pepper og noe rosiner i finishen.

Konklusjon:
Parallellene til tidligere anmeldte Johnnie Walker Green Label er tydelige, men det er en friskere og noe lettere fremførelse vi får i Red Label. Siden dette er en blend, og den består av yngre whiskyer er dette helt naturlig. Salgstallene viser at mange liker denne whiskyen svært godt, og det finnes langt verre der ute. En allsidig, men heller ikke spesielt engasjerende blend. Man kan like gjerne kjøpe denne som mange andre blends i samme klasse, både til bruk i drinker og på egne ben. Jeg anbefaler å tilsette den litt vann, men smaken og lukten er på sitt beste med max en teskje.

69/100

– Rasmus

Jonnie Walkers webside