Caol Ila 12 YO

Jeg begynner denne anmeldelsen med en liten advarsel: Jeg er en fan. Det er ikke å komme bort i fra at når man har smakt en del whisky så begynner man å få noen preferanser, og denne traff godt på et tidlig tidspunkt.

Før jeg i det hele tatt ante hvor Islay var, ante hva prosessen bak innebar, og egentlig i det hele tatt hadde en fornemmelse av at dette var noe som skulle bli en hobby – så likte jeg Caol Ila. Jeg tror det var ganske tilfeldig. Jeg kjøpte en 20cl småflaske for en del år siden og fant ut at denne sto i en slags mellomposisjon. Den hadde ikke dette nådeløse preget av sot og røyk (som jeg også senere har blitt ganske så glad i), og den brant ikke av meg drøvelen slik jeg hadde opplevd andre whiskyer kunne. Senere, tross mer erfaring, så vender jeg stadig tilbake til denne og finner de samme kvalitetene. Jeg føler dog at jeg nå kan bedre beskrive hvorfor jeg liker den så godt. Ikke er den spesielt vanskelig å få tak i heller, selv om du må som regel bestille helflaskene. De fleste jeg møter snakker i varme ordlag om Caol Ila, men selve destilleriet er ikke spesielt profilert slik som f.eks Ardbeg og Laphroaig.

Det er ikke produksjonen det skal stå på. De har en output på respektable 3500000 liter i året, men mye av dette ender opp i blends som Johnny Walker, Bell’s og White Horse. Det eksisterer forskjellige tapninger Caol Ila, noen svært spennende, men dessverre er få av disse tilgjengelige i Norge. Foruten 12-åringen har jeg en 25 år gammel utgave som jeg kommer tilbake til på et senere tidspunkt.

Presentasjon:
Lys gul, naturlig farge. Nesten som en hvitvin. Den virker ganske tyktflytende i glasset.

Lukt:
Neat så har den en solid dose røyk, jeg vil si i retning bålrøyk. Et tydelig preg av sjø over noe som minner om rå jord. Ellers er det gode søte lukter av moden frukt, jeg vil si pærer og noe sitron. Med vann opplever jeg at de søte aromaene har en mer floral karakter, nesten i retning honning.

Smak:
Svært god munnfylde, med god balanse mellom de søte smakene og salt sjø. Jeg får også et litt spesielt preg av en grønnsak. Det minner om asparges faktisk. Denne whiskyen må være sunn! Jeg vil ikke si at sitrusen har et dominerende preg verken før eller etter jeg har i vann. Med vann merker jeg egentlig mer karamellsødme fra malten.  Finishen er tørr, krydret, noe gressaktig og har en meget god lengde. Torvrøyken virker som den bare vil vare og vare.

Konklusjon:
Jeg er ikke overrasket over at jeg kommer til å gi denne en høy score. På mange måter synes jeg den er mer kompleks enn jeg husker. Jeg smakte den både med og uten vann, og selv om jeg foretrekker den neat, tar den absolutt ikke skade av en teskje vann. Jeg har smakt andre varianter av Caol Ila og vet godt at det er en whisky som tåler mer tid på fat, gjerne noe av denne tiden på sherryfat, og høyere styrke. Det kan godt tenkes at 46% ville bidratt positivt til tolvåringen, men slik den er nå holder i massevis. Jeg skulle likt om man slapp å bestille nesten hver gang man har behov for en helflaske, men er ellers fornøyd med at den er så tilgjengelig som den er.  Dyr er den heller ikke, så denne burde være en åpenbar gjenganger i de fleste samlinger.

84/100

– Anders

Caol Ilas hjemmeside