Caol Ila 8 YO Unpeated, 2007

Lochside Hotel på Islay har en fantastisk bar, med et godt utvalg av spennende whiskyer (til tidvis hårreisende priser). De største utfordingene når man kun har én kveld på steder som dette er å velge noen få whiskyer (ideelt sett 2-3) som man kan smake skikkelig på, og selvfølgelig å bestemme seg for hvor mye penger man er villig til å bruke.

Blant en haug med mer profilerte whiskyer fra alle Islays destillerier (både operative og nedlagte), var denne likevel mitt førstevalg. En av grunnene er at jeg er meget svak for Caol Ila, men det var mer som appellerte til meg med nettopp denne. Jeg har hatt god erfaring med unge Islay-whiskyer tidligere (slik som Bunnahabhains 9 år gamle cask strength fra Adelphi Selection, og Ardbegs Still Young og Almost There), og synes de ofte kan fortelle en spennende del av en whiskys historie. I tillegg synes jeg de to unpeated whiskyene jeg har drukket fra Ardbeg (Blasda og Kildalton) sier mye om basisen til destilleriets ellers tunge kystwhiskyer. Hovedspørsmålet mitt var altså: “hva ligger bak Caol Ilas stramme ytre?” Here we go:

Presentasjon:
Fin lys farge, med tydelig mist ved tilsetting av vann. Ingen kludring med fargestoffer og kjølefiltrering, og selvfølgelig tydelig preg av at dette er en svært ung whisky.

Lukt:
Tydelig, men ikke overdrevent søt, malt og karamell er hovednotene i denne. Man merker også tendenser til sjø og jod bakenfor. Jodpreget står i stil til de nordligere destilleriene på Islay, altså ikke like utpreget som i Ardbeg, Lagavulin og Laphroaig.

Smak:
Med 64,9 % alkohol åpner denne whiskyen med et smell, og mange vil nok være fristet til å vanne den ut kraftig allerede fra starten. Selv valgte jeg å vanne den ut sakte, og heller ta små slurker, noe jeg også vil anbefale andre å gjøre. Yngre whiskyer er gjerne ganske skjøre, og når man i tillegg har en kystwhisky uten det balanserende røykpreget er man enda mer utsatt.

Smaken minner en god del om Ardbeg Blasda (se senere anmeldelse), men den føles mer sammensatt og balansert. Jeg antar at dette har noe med at Caol Ila ikke baserer seg på en like kraftig røyksmak som Ardbeg, og at saltsmaken i denne Caol Ilaen gjør at den ligger tettere opp mot det man er vant til fra destilleriet. Whiskyen har en tydelig karamellsmak, og et rolig preg når man får vannet den ut noe. Munnfølelsen er overraskende oljete til å være en så ung whisky, noe ihvertfall jeg ser på som et pluss. Maltsmaken er behagelig, men vanskelig å finne bak alkoholen før den er vannet ut en god del, og i tynneste laget når det er tilsatt mer vann. Saltsmaken avslutter, og sitter relativt lenge igjen. Mindre preg av jod i smak enn lukt.

Konklusjon:
En god, men relativt skjør whisky, som definitivt ikke bør blandes helt ned til 40 %. Hvis jeg skal gjette hadde den best balanse rundt 50 %. Karamell- og maltpreget er ikke blant de søteste, men jeg opplever at det balanserer seg godt mot saltsmaken og det høye alkoholvolumet. Jeg anbefaler en test for fans av Caol Ila og Islay whisky generelt, men anbefaler ikke andre enn Caol Ila samlere å kjøpe flasken, da man kan få mer komplette whiskyer med mye av det samme preget fra kystdestillerier på fastlandet. Smaken og lukten er likevel god, og Caol Ila fortjener heder for å vise frem hva som ligger bak produktene man er vant til fra dem. Nå er det bare å håpe at eksempelvis Laphroaig og kanskje særlig Lagavulin prøver seg på det samme!

70/100

– Rasmus

Caol Ilas offisielle hjemmeside