Fishky

Hvis du ikke har lest anmeldelsen av «Vorher» anbefaler jeg at du begynner der.

Sagaen om denne whiskyen begynte med 14 år på normale fat. Bourbontønner og sherryfat for å være helt presis, noe som endte opp som den (etter litt tid og vann) ganske så gode Vorher. Dessverre blir gode fat stadig dyrere (særlig sherryfat), og behovet for å finne alternativer er åpenbart. Kanskje er bedre bruk av øl- eller vinfat svaret? Det som sannsynligvis ikke er svaret er å benytte seg av fat som tidligere har inneholdt spekesild. Heldigvis trenger ikke destilleriene å undersøke denne løsningen noe nærmere, for det har allerede vært prøvd, og flasken står foran meg på bordet.

De færreste ville nok vurdert å gi ut sildefatlagret whisky, men Klaus Pinkernell, tyskeren som tidligere drev Cadenhead’s forretning i Berlin, og som nå har startet sin egen butikk “Pinkernell Whisky” noen meter lengre nede i gaten fra Cadenhead’s,klarte ikke dy seg. 14 år gammel sherryfatlagret Bruichladdich ble lagt på sildefat, og fikk naturlig nok navnet “Fishky”. Det kan diskuteres om det egentlig er OK å kødde med god whisky på denne måten, men morsomt er det, og med en interesse for kreative (og forsåvidt også dårlige) whiskyer klarte jeg ikke dy meg. 

Bare for å ha sagt det: Jeg liker sild i moderate doser og på riktig tidspunkt. Min beste sildeopplevelse var på The George Hotel i Inveraray, der de blant flere andre lokale delikatesser serverer en nydelig sursild. Ikke langt fra Islay altså, i den grad det har noe som helst å si.

Presentasjon:
Whiskyen er heldigvis ikke sildefarget, og de skal ha for at det fremgår tydelig av flasken hva innholdet har vært utsatt for. Som med Vorher er 50,2 % meget bra, men man kan jo lure på om alkoholvolumet virkelig har vært helt konstant gjennom sildefatlagringen. Dette er altså flasken med blå etikett.

Lukt:
Selv om man vet hva man har foran seg tar det litt tid å rydde opp i inntrykkene. Det lukter definitivt whisky, søtlig sherryfatlagret whisky for å være mer presis, men det er samtidig et eller annet fryktelig rart her. First things first: Forestill deg en whisky med forholdsvis tungt destillat og relativt intens PX-lagring. En eller annen Glendronach f.eks: Muscovadosukker, tranebær, bringebær, fennikel, kølsvart lakris og sort pepper. Lukten er fyldig og oljete, noe som leder oss elegant over på det negative her: Oljen er definitivt av det maritime slaget. Tran, sardiner i lake, gammelt fiskegarn, våt ullgenser og… vel… rett og slett spekesild. Som fryktet blir lukten mer sildete (er det riktig bøyning?) etter man har tilsatt vann. Det er ikke en positiv ting. Sild og karamell er ikke to lukter som gjør seg spesielt godt sammen…

Smak:
Wow! Dette var salte greier. Og da mener jeg ikke snevene av salt i en god Laphroaig eller Lagavulin. Dette er rett og slett ramsalt, som laken til sylteagurk iblandet Djungelvrål. Vanilje, bringebærdrops, cayennepepper, thuja, grønn seigmann, hummus, Solvipect, eucalyptus, sedertre, rødvinseddik og brent rugbrød. Munnfølelsen er (kanskje ikke overraskende) ekstremt oljete, noe som kler smaken bra. Selve silden kommer ikke før i ettersmaken, og selv ikke da er den direkte dominerende. Etter den negative utviklingen i lukten med tilsatt vann tok det et par minutter å manne seg opp nok til å smake på den, og joda; smaken blir ikke akkurat bedre den heller. Men, det smaker fortsatt ikke så vondt som forventet. Faktisk er dette fullt drikkelig.

Konklusjon:
Det er tilnærmet umulig å komme med en fornuftig konklusjon her. På den ene siden smaker Fishky MYE bedre enn man skulle trodd. Både smak og lukt er drevet av en blanding av sherry og sild, og selv om det finnes langt bedre kombinasjoner der ute (vafler med jordbærsyltetøy og lammeskank med rosmarin for å nevne to) går dette også helt greit. På spørsmålet om dette er noe man trenger en helflaske av er svaret selvsagt et rungende ‘NEI’. Men alle som får sjansen bør smake, rett og slett fordi dette er noe helt annerledes, og fordi det smaker langt mindre grellt enn man skulle trodd.

PS: Det morsomste her er at dette er langt bedre enn veldig mange whiskyer som faktisk er ment for å være seriøse produkter. Kanskje Glen Scanlan hadde smakt bedre hvis det fikk sluttlagring på makrellfat? Eller hva med torskefatlagret Drumguish?

71/100

– Rasmus

Nettsiden ‘stupidcask.de’ er dessverre nedlagt, men du finner butikken til Klaus Pinkernell her