Dark Island Reserve

Prosjektet med å utforske øl lagret på whiskyfat fortsetter, og vi har også denne gangen slått oss sammen med 1001 øl. Denne gangen er det Dark Island Reserve fra The Orkney Brewery. Dette ølet har ligget på fat fra destilleriet Dalmore, og passer i så måte fint inn i denne spalten.

Dark Island Reserve

Nosinginfo

TypeStout
Alkoholvolum10 %
LandSkottland
DistriktIslands
DestilleriOrkney Brewery
UtgiverOrkney Brewery

Dark Island Reserve er produsert av Orkney Brewery. Noe overraskende har de likevel valgt fat fra highland-destilleriet Dalmore i stedet for et av de lokal destilleriene Highland Park og Scapa. Jeg har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor, men vi får anta at de har en grunn. Sammenlignet med Harviestoun synes jeg faktisk Orkney Brewery deler veldig lite informasjon om brygget og lagringen. Det temaet jeg aller helst skulle hatt mer informasjon om er fatene den har vært lagret på: Hvilken av tapningene til Dalmore har ligget på fatet? Har de brukt bourbon-fatene som Dalmore vanligvis bruker på de første 9 årene av lagringen, eller sherryfatene whiskyen ofte tilbringer de siste årene av lagringen på?

Når en flaske Dark Island i tillegg koster en liten formue må jeg vedkjenne at jeg neppe hadde prioritert dette ølet hvis det ikke hadde vært for dette prosjektet med utforsking av whiskyfatlagret øl.

Presentasjon:
Tyktflytende, mørk (mot sort) og seig. Brunt skum. For meg ser dette ut som stout, bryggeriet hevder det er en ale. Jaja, jeg overlater dette til spesialistene.

Lukt:
Mange ganske kraftig toner. Jeg plukker opp corn flakes, vanilje, appelsin, pepper, mørk sjokolade, kaffe (av den fruktige og lysbrente typen), grønne urter og litt flyktig sherry.

Smak:
Sherryen er der umiddelbart, og bekrefter langt på vei inntrykket fra lukten av at det er nettopp fatene som blir brukt til sherryfinishen i Dalmore dette ølet har ligget på. I tillegg er det en kraftig maltsmak og salt lakris som styrer starten på Dark Island. Ølet har et svært oljete preg, og selv om det er vanskelig å isolere det ut får jeg inntrykk av at litt av denne følelsen kommer fra whiskyen, selv om den største andelen sannsynligvis kommer fra ølet. Jeg har smakt mange oljete stouts tidligere, og jeg får en litt annen munnfølelse her enn jeg er vant til. Overraskende nok i et såpass tungt øl er etanolsmaken ganske fremtredende. Dessverre vil jeg si, for jeg føler det går noe utover balansen. Jeg aner også appelsinskall, ferskt lær og noe som tidvis kan minne om eddik (søt balsamico). Finishen bringer mørkbrent malt og en god del salt. Jeg plukker også opp et svakt preg av urafinert vanilje.

Etter anbefaling prøvde vi også å kombinere ølet med salt og røkt mat (vi valgte spekeskinke og andemousse), noe som bragte fruktigheten og sødmen i ølet noe mer frem. Jeg kan helt klart anbefale litt tapasaktig mat ved siden av, selv om et såpass tungt øl nesten er et måltid i seg selv.

Konklusjon:
Smaken er absolutt god, men jeg føler det er gjort litt for mange feil her. Malten er såpass hardt brent at whiskyen ikke slipper til og alkoholsmaken trenger for mye gjennom. Alt i alt får jeg mindre whiskymessig utbytte av denne enn av Harviestoun Ola Dubh 18. Problemet er imidlertid omvendt, og der den forrige hadde for kraftig whiskykarakter ift ølet har Dark Island etter min mening plukket opp for få noter. Jeg er også usikker på om sherryfat er det riktige for dette ølet. First-fill bourbonfat kunne gitt interessante fruktnoter, i stedet for å blande tørrheten til sherry inn i et allerede mørkbrent øl.

En annen ting jeg synes det er viktig å presisere her er prisen. Man får en flott craft-aktig presentasjon, og ølet har absolutt kvaliteter, men 260 kr (den har faktisk gått opp til 280,- siden vi kjøpte den) på Vinmonopolet er rett og slett mer enn det er verdt. For de som er interessert i å prøve dette ølet vil jeg hevde at dette selges i utpregete spleiseflasker. Prisen er én grunn til dette, men det med tanke på flaskens størrelse og ølets tyngde kan det være greit å være to eller flere når man begir seg ut på denne.

Jeg har valgt å gi dette ølet to karakterer, da jeg føler dette er mer rettferdig. Jeg liker selvfølgelig idéen bak det, men jeg ser meg nødt til å trekke endel poeng for mangelfull intgrering av whisky. Når det er sagt har jeg ikke lyst til å straffe smaken for hardt, siden dette faktisk var et godt øl. Ikke fantastisk, men definitivt godt.

Smaksmessig: 68/100
Konseptoppnåelse: 63/100

Ølet er smakt, og innlegget er skrevet, i samarbeid med Ove, som driver ølbloggen 1001 øl. For å få en mer ølvinklet versjon av denne anmeldelsen, kan du lese innlegget her.

– Rasmus

Orkney Brewerys hjemmeside

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises