Aberlour 12 YO ca 2007, Sherry Casks
Taxfreewhisky er ikke nødvendigvis det beste som finnes, men dette er Aberlour, og den ble tappet på en tid da man fortsatt kunne gjøre gode kjøp på flyplasser.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 40 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Aberlour |
| Utgiver | Aberlour |
La oss blande sammen et par narrativer og se om vi blir noe klokere. Påstand nr 1: Whisky var bedre før – mer hands on, byggsorter med mer karakter (Golden Promise vs. Optic vs. Concerto etc) og ikke minst: bedre tilgang til gode fat. Det finnes gode innsigelser på alle disse påstandene, eksempelvis: mer hands on betyr mindre konsistent kvalitet, overvurdert betydning av hvilken type bygg man bruker og at selv om det var bedre tilgang til fat før, betyr det ikke nødvendigvis at alle fat var bedre. Dette finnes det mange eksempler på.
Påstand nr 2: Whisky som er produsert for taxfree/travel retail er stort sett overpriset crap, tappet på for lavt alkoholvolum, med eller uten et pretensiøst navn. Ihvertfall er det slik det har blitt de siste årene, men det var ikke nødvendigvis slik før. Selv om det er fristende å trekke paralleller mellom generelt synkende whiskykvalitet og dårlige taxfree-tapninger, er det nok ikke helt rettferdig. Det er nok mer sannsynlig at markedsplassen har forflyttet seg fra flyplasser til internett og spesialistbutikker, bl.a. siden kunden man ønsker å nå ikke nødvendigvis er en internasjonal businessmann som drikker whiskyen sin on the rocks eller på golfbanen. Det er fortsatt plenty med whisky for denne gruppen på taxfree – enten vi snakker Johnnie Walker Blue Label, Royal Salute 21 eller 40+ år gammel Dalmore. Den litt mer sjeldne OB-tapningen til en hyggelig pris eller de mest spennende flaskene fra uavhengige tappere finner man nå andre steder.
Så hva skal man forvente av en taxfreetapning fra 2007? Gitt fargen og utviklingen til dette destilleriet er det fristende å forvente en tydeligere sherryprofil enn tilsvarende tapninger fra de siste årene. Samtidig er den vel litt for ny til å tilhøre taxfree-tapningenes gullalder, og prisen i sin tid var sikkert ikke spesielt høy heller, så noen konkurrent til de beste sherrywhiskyene der ute er den neppe.
Presentasjon:
Fint rødskjær trekker opp. Det er også positivt at dette er en litersflaske, ikke fordi det sier noe om kvaliteten, men fordi man da rett og slett har mer whisky. 40 % alkohol er ikke fullt så imponerende.
Lukt:
Det hele begynner nesten Macallansk, med klare paralleller til Macallan 12 Sherry Oak (om enn ikke like bra). Til å komme fra det rene og klare destillatet til Aberlour er det noe relativt fyldig og sausete her som gjør seg godt. Samtidig merker man whiskyens svakere sider umiddelbart, sine hint av jern og våt ull. På den positive siden er det masse tørket frukt (dadler, fiken og rosiner), samt vørterkake, anis, pipetobakk, muscovado, plommekompott og grillet banan. Det er også en tydelig lukt av svovel her, som er med på å skape assosiasjonene til Macallan, samt en litt animalsk note som får en til å tenke på Mortlach. Vann får frem noen fine kryddertoner og litt vanilje, samtidig som svovelen fester grepet ytterligere. Det lukter fortsatt god sherrywhisky, men den tiltagende følelsen av at man har noe litt tynt i glasset gjør at entusiasmen holder seg på samme nivå.
Smak:
Selv om smaken og lukten har mye til felles er lukten langt fyldigere enn smaken. Vi får riktignok både kledelig svovel, tørket frukt (primært fiken nå), limeskall, muscovadosukker, ferske tranebær og litt karamell, men smaken er samtidig en anelse vannete. Det er fristende å tro at et gammelt fat skaper en illusjon av at dette er bedre enn det egentlig er på lukten, mens smaken lider litt under noen mindre modne fat. Jern, rågummi, hvit pepper, fennikel, kardemomme, muskatt og vørterøl. Pussig nok funker vann bedre på smaken enn lukten. Munnfølelsen blir markant mer oljete, og selv om eiken blir en anelse vrang og besk dempes både svovelen og det metalliske. En liten overraskelse dukker plutselig opp i form av et ørlite hint av torvrøyk, samt et en god dose sitrus (primært sitron).
Konklusjon:
Skal vi si at whiskyen såvidt står til forventningene? Det er et og annet bra sherryfat involvert her, men de beste fatene har nok gått i finere tapninger. Den klarere sherryprofilen hever denne et par poeng over den nåværende 15-åringen for taxfree, men destilleriet kan også prestere langt bedre i dag. Flasken er såpass lettdrikkelig at den har fått ben å gå på, men en anelse kort ettersmak med tilhørende trang til å ta en ny slurk fort har nok også spilt inn der.
76/100
– Rasmus