Royal Salute 21 YO

Markedsføring, innpakning og store ord er en stor del av whiskyverden. Det er et produkt som skal selges, og det er ikke noe spesielt ved at man tar de midlene man kan i bruk. Hva svulstighet angår, tror jeg Chivas Brothers  sin markedsføring av Royal Salute 21 er navnet verdig. (Sjekk hjemmesiden!) Kroningen av dronning Elisabeth II den 2. juni 1953 var lanseringsdatoen for denne blenden. Navnet har den etter ”the 21-gun salute” som er den salutten som blir gitt ut av respekt til statsoverhoder. Siden begynnelsen har den vært en kostbar, men lekker sak man finner på utsalgssteder med godt utvalg. Jeg forbinder denne med Tax-free, men man finner den også på Vinmonopolet. Prisen på polet er i skrivende stund 1400kr, noe som er dyrt for enhver whisky, men kanskje særlig for en blend. Det er derfor fint at man med på kjøpet får en flott keramikkrukke med glasur i fargene safir, rubin eller smaragd som representerer edelstener i dronningens krone. Det finnes også eldre og mer eksklusive varianter av Royal Salute, med enda finere (og dyrere) innpakning.  Fint å samle på, men nå er det en gang innholdet vi er interessert i her på bloggen.

Presentasjon:
Jeg prøver denne whiskyen fra en blå miniatyrflaske, en ”Sapphire”. Det er sjelden jeg får disse småflaskene med naturkork, og synes dette gir litt miniatyrluksus.  Støpt inn i keramikken er et våpenskjold med påskriften Chivas. Denne flasken er fra januar 2012. Whiskyen presenterer fint med en relativt naturlig farge, og har et godt cling.

Lukt:
En mild og god nese som  byr på frukt og blomster. Jeg kjenner ananas, aprikos (både tørket og frisk variant), roser og frisk kamomille. Godt med marsipan samt at noen malttoner har lurt seg inn der også. Noen dråper vann åpner opp litt sitrus og litt toffee. Ingen lukter som engasjerer spesielt, og selv om det er en god nese opplever jeg den litt i mildeste laget.

Smak:
Ingen tvil det er snakk om minst 21 år på fat her. Den perler seg som olje på tungen og brer seg utover med god, krydret smak. Som regel synes jeg 40% styrke er en uting, men har virkelig ikke noe problem med den her. Jeg synes kvalitetene kommer godt frem med en mektig fylde! Den er noe tørr, og ved siden av god eik kjenner jeg også noe ingefær, appelsinmarmelade og litt mentol. Jeg kjenner også et svakt blaff av røyk mot slutten. Med vann er den søtere og i tilegg til at ingefæren blir tydeligere. Frisk og halvtørr avslutning. Igjen, pregene er pakket inn i vatt og jeg synes at den fantastiske munnfølelsen og krydderet fra eiken er det jeg tar med meg fra smaken.

Konklusjon:
Jeg tror at hvis man har mest erfaring med billig blended whisky, vil dette helt klart være en forbedring. Jeg må innrømme at jeg hadde mer glede av Johnnie Walker Black og Chivas Regal 18, to langt rimeligere whiskyer. Så hva står man igjen med? En fin flask som du kan bruke som karaffel, kanskje. Jo, hvis man føler at man har råd til det, er dette helt klart en whisky som ingen vil grine på nesen av hvis det er gjester på besøk. Jeg synes for min del det er vanskelig å forene pris og smaksopplevelse. Kanskje det er fordi jeg foretrekker single malts, men hvis man vil utfordre smaksløkene finner man langt mer spennende saker for en rimeligere penge.

78/100

– Anders

Royal Salutes hjemmeside.