Jameson Black Barrel

Med fare for å tråkke på noen tær der ute begynner jeg denne anmeldelsen med en deklarasjon: Vanlig Jameson er ikke en god whiskey. Det finnes verre der ute, men jeg skal fortsatt være ekstremt tørst for å vurdere å drikke Jameson bart. Men Rasmus, du har jo skrytt voldsomt av diverse whiskeyer fra Midleton-destilleriet før! Bør ikke det bety at du liker Jameson? Svaret er nei, og i motsetning til alle de gangene jeg blir tvunge til å spekulere vet jeg hvorfor: Svaret er at Midleton produserer nydelig single pot still whiskey (eksemplifisert i klassikere som Green Spot og Powers John’s Lane), men regelrett ubehagelig grain whiskey.

Et av alternativene hvis man besøker Jamesons gamle destilleribygninger i Dublin, nå et slags museum og opplevelsessenter for whiskey, er en såkalt “blending master class”. Opplegget er enkelt og svært turistifisert, men det gir deg en unik mulighet til å utforske komponentene som utgjør Jameson, og blande din egen variant, basert på tre ulike whiskeyer (to single pot still og en grain). Vår guide gjorde det klinkende klart at grain whiskeyen var representativ for hva som inngår i Jameson, og det var ikke vanskelig å tro ham. Den smakte av alt som er galt med Jameson.

Jameson Black Barrel blir derfor et interessant eksperiment for mitt vedkommende, da konseptet er mer pot still og mindre grain. Ikke nok med det – Black Barrel har også fått kose seg i hardt svidde first fill bourbonfat, noe som vanligvis kler irsk whiskey meget godt. På papiret ser alt meget lovende ut, men jeg sitter likevel igjen med en stor bekymring: Noen ting smaker såpass kjipt at selv små doser kan ødelegge noe godt. Kommer det positive til å veie opp for det negative denne gangen?

I skrivende stund kan Jameson Black Barrel kjøpes på Vinmonopolet for kr 495,- (januar 2019).

Presentasjon:
Selv om papirposen denne miniatyren kommer i er litt kul kan man ikke annet enn å bekymre seg for hvor mye av flaskens innhold som har fordampet. Teknisk sett er alt på det vanlige her, med 40 % alkohol, fargetilsetning og ingen aldersbetegnelse.

Lukt:
Yes, dette er noe annet enn vanlig Jameson! Man slipper ikke helt unna den kjipe og metalliske grainwhiskeyen her, men i motsetning til standardtapningen er den ikke dominerende på lukten. Bourbonfatene har lagt på feit vanilje, kanel og kokos, mens pot still whiskeyen viser styrke med grønne epler, kobber, rug og en fin mineralsk kalknote. Litt karamellsaus, og knekk fra treverket får etter hvert følge av noen nye grainaktige noter av cologne, eplecidereddik og umoden frukt. Med vann blir lukten noen hakk fruktigere, med tilsukudd av appelsinskall og aprikos. Samtidig kommer det til en litt røff bitterhet, som nok må tilskrives grainandelen.

Smak:
Oh man, hva skal man si her? Single pot still-biten her er deilig, med masse spicy og friske noter – ikke helt ulikt Redbreast 12. I motsetning til Jamesons standarduttrykk får disse pregene virkelig lov til å leke seg, med preg av kiwi, banan, grønne epler og kobber. Denne er nok noen hakk mer avslepen enn mange single pot stills der ute, men også her er det merkbar rug og hvit pepper. Den massive vaniljen fra lukten er mer distansert her, og på 40 % er det grense for hvor juicy munnfølelsen blir, men til irsk blend å være er det en brukbar fylde på dette. Det som dessverre forstyrrer litt er den beske grainsmaken – umoden sitron, eddikessens og vått jern. Noen dråper vann viser både Jameson Black Barrels kvaliteter og begrensninger. Den nå svært kraftige eikesødmen motvirker grainsmaken, mens frukten og krydderet fra single pot still delen dessverre også må vike litt. Hint av mørk sjokolade, havregryn og maltdrops i ettersmaken.

Konklusjon:
En særdeles lettdrikkelig whiskey som plasserer seg flere hakk over generisk irsk blend, men som aldri vil nå samme høyder som en god single pot still. Sødmen fra bourbonfatene er et tveegget sverd her, som på den ene siden kuer den kjipe grainswhiskeyen, men som samtidig drukner ut noen av de gode krydder- og fruktpregene. Ikke en dum whiskey hvis du vil ta den forsiktige veien opp fra vanlig Jameson og Tullamore Dew til mer karakterrik irsk whiskey. Egentlig kan den helt fint drikkes ellers også.

72/100

– Rasmus

Jamesons nettside