Teeling Single Malt

For et halvt års tid siden kom jeg med en litt forsiktig anbefaling av Teelings single grain-alternativ. En whiskey som ikke satte noe rekorder men som, dels takket være kløktig bruk av rødvinsfat, klarte å være passe frisk og engasjerende. Nå, som da, er det snakk om whiskey som går under navnet Teeling, men som ikke er produsert ved det nye destilleriet til dette selskapet. For det er destilleriet for nytt. Eiernes tette bånd til Cooley-destilleriet gjør det imidlertid mulig å etablere et merke før den nye spriten kan klassifiseres som whiskey. Dette har Teeling visst å utnytte, ikke bare gjennom de tre standardtapningene (denne, Single Grain og Small Batch), men også gjennom en del betraktelig eldre og mer eksklusive whiskeyer. Jeg må innrømmet at jeg er litt usikker på om jeg synes denne fremgangsmåten er ok. Bevares, hvis Teeling skiller tydelig mellom det de har produsert på eget destilleri og det som kommer fra Cooley i fremtiden er det helt ok. La oss håpe at de gjør det, i stedet for å fase inn sin egen whiskey og late som ingen ting.

Presentasjon:
Aldersbetegnelse og informasjon om hvilket destilleri den er produsert hos hadde vært kjærkomment, men ellers står det respekt av presentasjonen. 46 % alkohol, naturlig farge og ingen kjølefiltrering.

Lukt:
I likhet med Single Grain-varianten lukter dette forholdsvis ungt og spritdrevet. Friskt, direkte, med mer enn litt vodka. Når det er sagt er det fortsatt en single malt det er snakk om her, med grøtaktige kornpreg, mye sitrus (sitron og blodappelsin), hermetisk fersken, sort lakris, grønt gress og markblomster. Lukten nyter godt av en skvett vann. Alt blir mer harmonisk og mindre spritdrevet. Røde epler, vanilje, anis og syriner.

Smak:
Smaken av malt og assortert korn er konstant, direkte og førende. En god ting med ung maltwhisk(e)y er at man får et ekstra godt innblikk i destillatet uten å bli forstyrret av eiketønner. Byggmalt, havregrøt, hvetemel, kamferdrops og syrlige frukter og planter – gule plommer, sitron, sitronmelisse og sure grønne druer. I likhet med lukten hever smaken seg litt med vann. Det er fortsatt hett og spritdrevet, men fine preg av hvit pepper, vaniljekrem, hylleblomst og litt salt gjør opplevelsen markant bedre.

Konklusjon:
Hvis meningen med disse utgivelsene under Teeling-navnet er å forberede markedet på ung sprit fra nye Teeling Distillery gjør produsenten alt riktig. Dette smaker definitivt ungt. Utfordringen er imidlertid at såpass ung sprit er ganske naken, og man risikerer derfor at eventuelle forskjeller mellom det som produseres hos Cooley og det som produseres hos Teeling blir ganske tydelige. Mitt største problem akkurat nå er imidlertid at Teeling Single Malt ikke er noe særlig å skrive hjem om. Den er ikke dårlig, men den føles uferdig, og hverken engasjerende eller god nok til at jeg vet hva jeg skulle gjort med en helflaske. Når flasken i tillegg koster like mye som langt bedre maltwhiskyer på Vinmonopolet… Single Grain er uansett å foretrekke etter min mening, og det med ganske god margin også.

58/100

– Rasmus

Teelings nettside