Highland Park – 12 yrs

Det finnes bare to destillerier på Orknøyene, og selv om Scapa er godt anerkjent er det ingen tvil om at det er Highland Park som er det viktigste destilleriet på øygruppen. Standardwhiskyen til et hvert destilleri er et fint sted å starte, og denne 12 år gamle whiskyen er intet unntak.

Highland Park – 12 yrs

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40 %
LandSkottland
DistriktIslands
DestilleriHighland Park
UtgiverHighland Park

Hvis man ser bort fra noen relativt likegyldige taxfree-tapninger (som f.eks. Drakkar), har Highland Park en tendens til å produsere glimrende whisky, med et helt unikt særpreg. Vi klør i fingrene etter å gi en del av disse whiskyene en skikkelig runde her på siden, men først må vi få unna basics.

Highland Park er (foreløpig) det nordligste destilleriet på Skottland, og et av to gjenværende destillerier på Orkney. Som vanlig er det litt uklart når destilleriet ble opprettet, men vi snakker en gang mellom 1798 og 1826. De fikk i hvert fall lisensen sin i 1826, så hva de drev med før denne tid er det kanskje best å ikke dvele for mye ved.

Med den spektakulære St. Magnus-katedralen rett nede i gaten var det kanskje passende at destilleriet ble drevet av en prest en periode på 1800-tallet. Dette var riktignok mens Highland Park fortsatt var en familiebedrift, og det sies at han ikke bare var begeistret for jobben han plutselig fikk med å produsere brennevin. Etter hvert gikk destilleriet inn i Edrington Group, som blant annet også eier Macallan. Med dette eierskapet er det nok ikke så rart at Highland Park i større og større grad presenteres som luksuswhisky, og at designet på flaskene blir stadig mer dekadent. Whiskyen jeg skal ta for meg denne gangen plasserer seg imidlertid fint i den rimeligere enden av skalaen, og bør være innenfor de flestes budsjett.

Presentasjon:OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lett gjenkjennelig flaske med et mørkt ravfarget innhold. Clinget er omtrent som forventet av en 12-åring. 40 % alkohol.

Lukt:
En svært søt lukt, med mild røyk, appelsinskall og en solid dose lynghonning i førersetet. Etter hvert som whiskyen får åpnet seg slipper det en litt vassen maltnote gjennom, noe eik, samt en god dose sjasmin og toast. Lynghonningen og sjasminen gjør at helheten er relativt floral, og selv røyken har et eller annet floralt over seg. Nederst i glasset finner jeg også spor av hermetisk fersken, litt smør og en liten klype kardemomme. Vann løfter eiken og toasten mer frem i føringen, og også røyken og smørpreget står ganske tydelig igjen. Det er fortsatt hint av honning og appelsinskall, men whiskyen har gått i en tørrere og litt bitrere retning. Dessverre tilføres det ikke så mye nytt.

Smak:
Smaken domineres i likhet med lukten av toast, lynghonning og appelsinmarmelade, i tillegg til demerarasukker og Haribo gummibjørner. Sødmen er ganske markant her, men blir balansert noe av en god eikesmak og tydelig men mild røyk. Eiken bringer også inn litt grønn te, som går godt med det florale som etter hvert entrer smaken (litt roser, men først og fremst sjasmin og røsslyng). Munnfølelsen er herlig oljete, men smaken mangler litt fyldighet. Med vann blir smaken tydeligere maltpreget, og det kommer hint av Turkish Delight, kandissukker, lakris, humle og furunål. Smaken med vann er markant bitrere enn neat, men bitterheten er på ingen måte ekstrem. Den største svakheten med vann er imidlertid at munnfølelsen blir tørrere, og med det taper seg en del.

Konklusjon:
Det er et godt stykke håndverk vi får servert her, men jeg har en ubehagelig følelse av at Highland Park 12 har tapt seg litt de siste årene. Kanskje særlig på smaksfylden. Whiskyen balanserer også hårfint på grensen mot overdrevent søt, men jeg synes den såvidt lander på riktig side av streken. En jevnt over god whisky, som gjør seg klart best uten vann.

Som et lite tillegg har jeg lyst til å komme inn på en litt subjektiv sak, men som jeg anbefaler alle å prøve. Det finnes en tid og en anledning for alt, og vi i redaksjonen her på Skotsk Taake er enige om at dette gjelder spesielt for Highland Park 12. Selv om dette er en god whisky å nippe til foran TVen eller med en god bok, går denne whiskyen fra god til fantastisk når man er på tur i skog, fjell og mark. Med frisk luft og bålrøyk på alle kanter, og litt melkesyre i kroppen, er Highland Park 12 virkelig i sitt ess. Vanligvis anbefaler vi å bruke et egnet whiskyglass til single malts, som f.eks. Copita (venstre) eller Glencairn (midten). Highland park 12 smaker best når man drikker den av noe helt annet (til høyre). Ikke tenk på at det kan være litt kaffe- eller kakaorester igjen i koppen, det er bare en del av sjarmen:

78/100 (men minst 90/100 på fjelltur)

– Rasmus

Highland Parks nettside

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises