Gammel Opland Single Cask, nr. 10403

Norsk julefeiring skiller seg en del fra hvordan de feirer julen i engelsktalende land. En av de store forskjellene er hva vi dytter i oss av fast og flytende. Hverken Christmas Pudding, Christmas Cake eller rett og slett et glass sherry inngår i et tradisjonelt norsk julemåltid. Så hvorfor skal vi la oss overbevise om at sherrytung whisky er det riktige valget til jul? Misforstå meg rett; jeg tar gjerne et glass Glendronach 15, Aberlour a’Bunadh eller Glengoyne 21 til jul, men det er da ingen grunn til at dette skal gå på bekostning av norske juletradisjoner. Big Peat Christmas Edition er kanskje et bedre valg for de som liker denne whiskyen. Litt peissot i glasset kan ikke skade en kald vinterdag. Selv om Peat i egen høye person har kledd seg ut som julenissen på noen av etikettene, ser han da mer ut som den tradisjonelle norske fjøsnissen enn Coca Cola-nissen, og er det en ting vi vet om fjøsnissen, så er det at han drikker akevitt, ikke whisky.

Skotsk Taake er først og fremst en whiskyblogg. Ingen ting har endret seg på den fronten. Samtidig er det verdt å trekke frem andre kvalitetsprodukter når anledningen passer seg, og når Arcus er villig til å gjøre en innsats for å tilby oss nye innfallsvinkler til akevitt, innfallsvinkler som gjør akevitt mer sammenlignbart med whisky; ja da kan vi ikke annet enn å kjenne vår besøkelsestid. Akevitten vi skal se på i denne anmeldelsen er en “Single Cask”-tapning av Gammel Opland (en av mine personlige akevittfavoritter), som har ligget på fat nr 10403 i hele seks år. Fatet har tidligere innehold madeira, og er i følge etiketten laget i 1992. Med litt innsats kan denne oppdrives på Vinmonopolet for 599 kroner (desember 2014).

Presentasjon:
Halvlitersflaske med naturkort skiller denne litt fra andre akevittflasker. Det hadde vært fint med litt mer informasjon om produktet på etiketten, spesielt siden det er såpass lite info om den andre steder. 42,8 % alkohol, lys kobberaktig farge og tilsynelatende relativt fet sprit med tanke på at den er kolonnedestillert.

Lukt:
Det er ingen tvil om at dette er akevitt. I god Gammel Opland-stil er karvelukten intens, så en forkjærlighet for dette krydderet er nok en forutsetning for å like denne tapningen også. Videre opplever jeg preg av anis, sitronskall og fennikel. Siden dette er relativt vanlige ingredienser i norsk akevitt regner jeg med at dette er tilsatt krydder. Samtidig tilfører også fatet en del til lukten: druskall fra blå druer, eiketanniner, røde bær (kanskje spesielt tranebær) og en nærmest marsipanaktig sødme minner definitivt mer om maderia enn akevitt.

Smak:
Mens karven helt klart er i førersetet på lukten er det fatet som dominerer smaken. Selvfølgelig er det rikelig med akevittpreg her, spesielt karve og sitronskall, men den kraftige smaken av Gammel Opland er både dempet og balansert av den søte og fruktige madeiraeiken. Milde smaker av stikkelsbær og rips, tranebærgelé, drusaft og eiketanniner, alt pakket inn i en behagelig sødme. Noe av det mest interessante på smaken er hvordan en akevitt som i utgangspunktet er relativt kraftig har beveget seg i en mer dessertaktig retning uten å miste kompleksitet. Ettersmaken er god, lang og fruktig, men med en anelse tørrhet som forhindrer dette i å bli en alt for klissete affære.

Konklusjon:
Selv om lukten lover karvebonanza med iblandet fruktighet er dette en mye snillere og mer delikat variant av Gammel Opland enn standarden. Balansen på smaken er meget bra, og krydderet i det opprinnelige brennvinet jobber på lag med fatene, mye på samme måte som tyttebær- eller tranebærsyltetøy komplementerer smaken til en god juleribbe. Jeg ville nok ikke anbefalt denne til julesild eller juletorsk, men til ribbe eller pinnekjøtt kan dette være et strålende alternativ. Når det er sagt kan man like gjerne ta et glass til dessert, hvis du liker akevitt står nok denne single casken helt fint på egne ben. En knallgod akevitt, enkelt og greit.

NB: Jeg har ikke tilsatt vann under denne smakingen. Man heller ikke vann i akevitten sin.

Skål folkens, og GOD JUL!

83/100

– Rasmus