Bunnahabhain Darach Ùr, Batch 7

Bunnahabhain Darach Ùr er en whisky som kun selges på taxfree (eller travel retail), og som mange sikkert har vurdert (eller kjøpt) ved en eller annen anledning. I promoteringen gjør Bunnahabhain et nummer ut av at whiskyen er lagret på jomfrufat av amerikansk eik, og “Darach Ùr” er da også gælisk for “ny eik”. Det som imidlertid ikke fremgår er om hele lagringen har skjedd på denne typen fat, noe destilleriet i følge skotsk lov heller ikke behøver å spesifisere. Etter alle solemerker er det bare sluttlagringen som har foregått på slike fat, og det er heller ikke godt å si hvor lang denne sluttlagringen har vært.

Darach Ùr har ingen aldersbetegnelse, noe som blir stadig mer vanlig. Spesielt i forbindelse med typisk “flyplasswhisky”. Det har ved en rekke anledninger siden whiskyen ble sluppet blitt hevdet at den inneholder en blanding av fat på mellom 5 og 20 år. Om dette fortsatt er tilfellet (og om det noen sinne har vært det) kan jeg bare spekulere på, men utviklingen i de utgavene jeg har prøvd kan tyde på at noen har større andel av eldre (eller mer effektivt lagret) whisky enn andre. Batch 8 smakte etter min opfatning en god del yngre enn den jeg skal ta for meg nå.

I skrivende stund er det Batch 10 man finner på de fleste utsalg, og snart er det vel tid for Batch 11, så for å være litt ekstra behjelpelig skal jeg komme litt tilbake til serien som helhet i konklusjonen. Til tross for variasjoner er uttrykket ganske likt gjennom alle utgavene jeg har prøvd, så notatene som følger vil nok gi en pekepinn uansett hvilken utgave man legger sine klamme hender på. Det er imidlertid Batch 7 det først og fremst skal handle om denne gangen.

Presentasjon:
I god taxfreestil kommer Darach Ùr i litersflaske, og i god Bunnahabhainstil er fargen på glasset svært mørk. Siden dette er en whisky som etter hvert har kommet i en rekke forskjellige “batches” er nok ikke dette så dumt, da fargen har en tendens til å variere fra utgave til utgave. Batch 7 har en ganske mørk ravfarge. Alkoholvolumet er på Bunnahabhains sedvanlige 46,3 %, vedhenget er fint og fett, og det kommer tendenser til tåke i glasset ved tilsatt kjølig vann.

Lukt:
Her er det helt klart eikefat og sødme som tar kontrollen fra start. Vanilje, sjokolade, banan og fløtekaramell får støtte av en solid lukt av hasselnøtter, menthol, appelsin og snev av søt lakris. Jeg aner også noe yngre estertung sprit her, spesielt i form av eau de cologne. Som ventet fra en Islay-whisky er sjøen definitivt til stede, men på en relativt tilbakeholden måte bak sødmen. Helt bakerst i mixen finner jeg også spor av europeisk eik, som kan tyde på at det har vært et sherryfat eller to med i mixen, sammen med en meget svak røyklukt. Med vann slipper bananen og vaniljen mer til på lukten, sammen med nye noter av tørket frukt, tørr hvitvin og mango. Det hele blir altså noe mer fruktig, friskere og noe lettere. Det er forsatt et solid nøttepreg her, mens karamellsødmen må vike noe. Sjøpreget har slått seg sammen med lakrisen, og fremstår nå mer i retning av salt lakris.

Smak:
En tykk og fløyelsmyk start, både på munnfølelse og smak, tyder på at sluttlagringen på fersk eik har gjort en god jobb med å binde de forskjellige fatene i denne batchen sammen. Lys karamell, nøtteblanding, rød pepper, modne bananer, belgisk melkesjokolade, muskatt og litt kamfer leder an. Det spritaktige preget fra lukten kjenner jeg heldigvis lite til, men det sitter igjen ganske mye floralt fra spriten, først og fremst i form av syriner, svart lotusblomst og løvetann. Særlig i utviklingen mot ettersmaken setter blomstene seg en god del, og møter noen dråper saltvann, svak pepper og snev av vanilje og tapioka. En tyktflytende og søt smak, med et herlig dessertpreg, og en lang og rund ettersmak. Vann gjør munnfølelsen litt lettere, men dette er fortsatt en whisky som er langt over middels oljete. Saltsmaken tar seg opp en god del, og blander seg også her med lakrisen. I tillegg hever den sjokoladesmaken, som forøvrig har blitt mørkere. Litt som å strø havsalt på ferske brownies. Malten slipper nå til støtvis, som en gledelig påminnelse om whisky tross alt er et kornbasert brennevin. Fatene snerper litt i munnen, men taninene er rolige og overdøves i stor grad av sødmen og de florale pregene. Litt stikkelsbær kommer smygende, men fruktpregene med vann er ikke på langt nær så utpregete som i lukten.

Konklusjon:
Hvis du har lyst på et glass whisky i stedet for dessert kan Bunnahabhain Darach Ùr helt klart anbefales. Den er søt, mettende, og så oljete at man nesten får tyggemotstand. Det er en del balanserende smaker og lukter her også, men det er liten tvil om at det er sødmen som er stjernen. De ferske eikefatene er brukt til å binde sammen essensen på en fin måte, og fungerer etter min mening mer vellykket enn i f.eks. Laphraoig QA Cask og Glen Garioch Virgin Oak. Liker du søt og tung whisky kan Bunnahabhain Darach Ùr trygte anbefales, og etter min erfaring gjelder dette alle utgavene. Batch 8 skuffet meg litt, men den hadde fortsatt mye til felles med Batch 7, og var på ingen måte en dårlig whisky. Jeg opplever at Batch 10 er bedre enn 8, om ikke helt på nivå med 5,6 og 7. Uansett er dette whisky som forsvarer den lave prisen man betaler på taxfree, så hvis notatene mine over høres som noe du kan like kan du trygt bruke noen hundrelapper neste gang du skal utenlands.

84/100

– Rasmus

Bunnahabhains nettside