Glenburgie 1997 Gordon & Macphail Exclusive
Noe av det beste jeg har smakt på lang, lang tid.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 50 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Glenburgie |
| Utgiver | Gordon & MacPhail |
De av dere jeg har blitt litt kjent med i whisky-Norge, vet at Glenburgie er mitt favorittdestilleri. Når det er sagt, har jeg ingenting å vinne på å snakke destilleriet opp i skyene. Smaker jeg en Glenburgie jeg ikke liker, så har jeg null problemer med å si det som det er. Jeg trenger å si dette før dere leser videre på denne anmeldelsen, for dette er noe av det nydeligste min nese og munn har vært borti. 13 år på et sherryfat låter jo ikke umiddelbart som noe å skrive hjem om, men du verden, her kan jeg slite ut både penn og papir. Tappet på 50% av Gordon & MacPhail i deres “Exclusive”-serie i 2010 – dette er en mørk herlighet på 13 år. Utvilsomt sherry. Bilder fra Whiskybase.
Lukt:
Bjørnebær, nytrukket kaffe og kaffe fra nyåpnet kaffepose. Lakris. Veldig tydelig søt lakris, men også støtvis noe salt lakris, nesten salmiakk. Mørk, deilig sjokolade av høyeste kvalitet med både rosiner og nøtter.
Smak:
Fyldig. Den følger lukten, men en kan også kjenne de litt bitre tonene fra den mørke sjokoladen og et dryss av salt. Det hele skrus litt mer til og skulle det være et snev av tvil om fatbruk, bekreftes det med to feite streker under svaret her: Tørket frukt, mørke bær og ganske tørr. Krydderkake og salmiakk. Jeg har jo blitt såpass gammel at jeg husker da Hubba Bubba kom i alle farger, og denne whiskyen minner voldsomt om den deilige blå Hubba Bubbaen som hadde en nydelig smak av salt lakris.
Konklusjon:
Fatet G&M har fått tak i her må ha vært gudbenådet. Det er så fløyelsmykt og så godt, samtidig som det bare smaker så innmari mye. Her tror jeg dessverre ikke mitt favorittdestilleri skal hedres, for det er ikke mye destillerikarakter å spore. Dette er bare et eksepsjonelt godt fat. Tror himkoken fra hjembygda til og med hadde fått skinne om det fikk gleden av å ligge på dette treverket. Men for en Burgie-fan gjør det jo ikke akkurat vondt, at en tapning av dette kaliberet bærer deres navn. Øyeblikk som dette gir avkastning for bruk av tid og penger på den litt nerdete interessen vi alle synes er så gøy.
93/100
– Stian Tolpinrud