Tamnavulin 14YO Cadenhead, «Original Collection»

Det er bare et par dager siden jeg anmeldte denne bloggens første Tamnavulin – en anmeldelse som fikk en ganske blandet mottagelse. Det er tydeligvis mange som ikke regner seg som fans av Tamnavulin Double Cask. Selv synes jeg den var ok, riktignok med en del svakheter. En ting som virket ganske klart den gangen var at hovedproblemet med whiskyen var fatene. Tamnavulin skal altså ha alle muligheter til å imponere ikledd en litt annen drakt, som f.eks. Tamnavulin 14YO Cadenhead, «Original Collection». Nå skal det sies at jeg ikke har blitt slått i bakken av andre tapninger før heller, men dette er ikke Jura, Fettercairn eller Speyside Distillery. Dette er ikke et destilleri som gang på gang har vist seg fra sin verste side.

Dette er altså enda en variant av Cadenhead’s såkalte “Original Collection”, fra 2022 – altså etter at tapperen gikk bort fra “Small Batch” og fatstyrke for disse firkantede flaskene. Så langt har kvaliteten absolutt vært god, selv om man savner høyere alkoholvolum og gjerne høyere alder. Denne tapningen er tilgjengelig på polet 1 195,- (april 2023). Bilde fra whiskybase.com.

Lukt:
Svakt umoden whisky, men markant amerikansk eik. Her må det være noen godt brukte fat i mixen, for 14 år på eik bør helst utrette mer enn dette. Salvie, vanilje, lakris, banan, mango, pasjonsfrukt, kirsebæryoghurt og et hint av bensin. Merkbar alkohol, selv på moderate 46 % helt i starten, men den avtar relativt fort. Hasselnøtter, grønne epler, havregrøt, sort pepper og muskatt. Litt vann gjør lukten hakket surere, med hint av ferskt løv og sanitærbark. 

Smak:
Tropisk frukt, mildt krydret, oljete munnfølelse som tørker sakte inn. Smaken er mer direkte og rett og slett bedre enn lukten. Fin vanilje, sharonfrukt, mango, sitrongress, chiafrø og mild chili. Hint av tørr sherry får en til å lure på om det har vært noe amontillado eller fino i kontakt med et av fatene på et tidspunkt, men det kan like gjerne være naturlige eiketanniner. Smaken er mer moden enn lukten, men også en smule endimensjonal. Grønne druer, melne røde epler og limeskall. I likhet med lukten blir smaken litt syrligere med vann. Et lite steg i feil retning for denne.

Konklusjon:
Denne whiskyen kan vel best beskrives som helt grei. Høyere alkoholvolum og litt mer særpreg og temperament plasserer den noen poeng over standardtapningen Double Cask. Samtidig koster den en god del mer. Liker du litt syrlig whisky (noe jeg fra tid til annen kan gjøre) er denne muligens noe for deg. 

74/100

Cadenheads nettside