Jura Cadenhead 12 YO, «Original Collection»

Jeg har aldri lagt skjul på at det er mange skotske destillerier jeg liker bedre enn Jura. De aller fleste faktisk. Man kan angripe en anmeldelse som denne med de beste intensjoner, men man omgår ikke et slikt problem så lett dessverre. Fordommene kan man mer eller mindre legge fra seg. Håpet om at denne skal være bra, eller i det minste unntaket som bekrefter regelen utkonkurrerer enhver eventuell skadefryd. Dessverre er det en annen ting man ikke så lett kommer unna: Hvis man først ikke liker en destillerikarakter skal det mye til for en tapning derfra plutselig smaker godt. 

Samtidig finnes det potensial i det aller meste der ute, noe som også er grunnen til at jeg har gått til anskaffelse av et sett miniatyrer av Juras nåværende standardrekke. Et slags håp om at litt tweaking fra destilleriets side kan låse opp positive sider av whiskyen. En annen ting som selvsagt kan hjelpe er lengre tid på fat med mye karakter. Akkurat denne har utelukkende ligget på manzanillafat. En såpass tørr og kraftig hetvin kan ikke bare dekke over elementer man ikke liker, den kan også finne nye måter å harmonere med destillerikarakteren på, som kan trekke opp (eller ned for den saks skyld). Denne Jura-tapningen koster 1000,- (januar 2023). Bildene er hentet fra whiskybase.com.

Lukt:
Det lukter Jura. Jeg skal ikke nekte for det. Men sødmen og maltpreget er mer naturlig, og mindre dynket i spebarnsgulp enn det pleier å være herfra. Byggmalt, fennikel, vanilje, gule epler, Jif ovnsrens, kvae og joda, spebarnsgulp. Det er noen fruktige elementer her som egentlig er ganske ok, gule plommer og litt cantaloupe. Samtidig er det noe mildt emment som gjør meg litt bekymret for smaken. Med vann blir nesen en anelse friskere, ellers ikke stor endring.

Smak:
Først og fremst veldig mye maltsukker, vanilje og gule epler. Som på smaken er det noe mildt emment her, men overraksende nok blir det holdt litt i sjakk av manzanillafatene. Sammen med all sødmen og klassiske Jura-preg som kobbermynter og babygulp, er det en fin og tørr bakenforliggende note av hamp og kastanjer. Mer vanilje over tid, samt litt linoleum (?), hermetisk pære og bensin. Vann gjør at starten er litt friskere, men ettersmaken blir desto mer emmen. Alt i alt ikke en forbedring altså.

Konklusjon:
Hva skal jeg si? Det finnes langt verre Jura enn denne, men den har fortsatt en god del av det jeg ikke liker med destilleriet. I motsetning til en del andre tapninger derfra klarer jeg likevel å se for meg at noen setter seg ned med et glass av denne og faktisk nyter det. Greit nok med andre ord.

67/100

– Rasmus

Cadenhead’s nettside