Highland Park – Søren Solkær, 26YO

En nydelig Highland Park, som hadde vært enda bedre med litt mer trøkk.

Highland Park – Søren Solkær, 26YO

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40,5 %
LandSkottland
DistriktIslands
DestilleriHighland Park
UtgiverHighland Park

Hvorfor Highland Park har valgt å hylle den danske fotografen Søren Solkær med sin egen tapning er jeg jaggu ikke sikker på. Fyren ble hyret inn for å ta bilder av destilleriet og de ansatte for noen år siden, og bildene er fine de, men jeg ser ingen tydelig rød tråd utover det. Denne whiskyen er en feiring av hans (på det tidspunktet) 26 års erfaring som fotograf, noe som ihvertfall forklarer alderen. I tillegg til flasken fikk man en 160 siders bok med Solkærs bilder. Som fotointeressert høres jo forsåvidt spennende ut, men jeg ville nok foretrukket å kjøpe whisky og bok separat, for å både vurdere om brennevinet og fotokunsten var etter min smak. Nåvel. Meg om det.

En blanding av et ukjent antall sherryfat og first fill bourbonfat resulterte i 1100 flasker, på beskjedne 40,5 %. Whiskyen ble tappet i 2019, og utgitt som en offisiell tapning fra destilleriet. Fotocredit: Manuela

Lukt:
Hva minner dette om? En lukt som tilnærmet perfekt balanserer sødme og syrlighet. Kan det være så enkelt som Highland Parks egen 21-åring? Eller Oban 21? Eller en eller annen Rodenbach-tapning? Nyper, kirsebær, sitronfromasj, røsslyng, mild torvrøyk, sure pærer (smågodtet), vanilje, svidde urter, bivoks og lynghonning, appelsinskall og mandelolje. Nydelig. Komplekst, men uten å være masete. Nybakt brød, karamell og en anelse sjøsprøyt. En liten dråpe vann gjør ting enda fruktigere. Det er noen helt utrolige estere her, som virkelig setter i gang hele frukthagen med tropisk frukt. Nydelig syrlighet, men også en anelse melkesjokolade her nå.

Smak:
Savner jeg høyere alkoholvolum? Ja, helt klart, men i likhet med mange legendariske 70-talls tapninger på 40 % klarer denne å holde på masse kompleksitet som vanligvis forsvinner ved utvanning. Vanilje, røde bær, og noen herlig tanniner fører an. En nesten brusende munnfølelse, der eiken føles akkurat passe. Pakistansk mango, kiwi, sharonfrukt, hasselnøtt, lynghonning, mild sigartobakk, blodappelsin, og en utrolig pen, men veldig rolig sky av torvrøyk, som nærmest svever sakte gjennom rommet. Sødme, syrlighet, bitterhet, salt, ja til og med litt umami skaper en nærmest perfekt balanse. Banan, salt karamell og crème brûlée. Vann hjelper ikke stort på smaken. Det kommer til litt mer røyk og eiketanniner, uten at noen av delene endrer helheten stort.

Konklusjon:
Hvis denne fortjener kritikk for noe er det for å ikke være det den kunne vært, ikke for å være det den er. Den holder seg utrolig bra på 40,5 %, men det føles også litt som om man har gått glipp av noe helt fantastisk. Selv om det ikke er “helt fantastisk” er det fortsatt ganske fantastisk. En rolig og behagelig dram, med en fantastisk kombinasjon av sødme og syrlighet. På rundt 50 % kunne denne fort klatret et par hakk over 90.

88/100

– Rasmus

Highland Parks nettside