Littlemill Cadenhead 24 YO, 1992-2016 «Closed Distilleries»

Mange av oss savner lavlandsdestilleriene Rosebank og St. Magdalene, men hva med Littlemill? Hvorfor nyter ikke dette destilleriet, nedlagt i 1994, den samme legendestatusen? Svaret er kort og godt at de ikke produserte like god whisky. Dvs. det finnes noen gode Littlemill-tapninger der ute, men disse er unntaket snarere enn regelen. Samtidig hadde de sitt helt unike uttrykk, og som et av Skottlands første lovlige destillerier kan de ikke skrives ut av historien heller.

Det lugget lenge på slutten for Littlemill. Selv om de først ble lagt ned i 1994, var det også stengt i perioden 1984-1989. Denne tapningen kommer altså fra en begrenset periode på 5 år, en periode som de aller fleste uavhengig tappede whiskyene man kommer over fra Littlemill kommer fra. 

Dette er en av 294 flasker, destillert i 1992, lagret 24 år på et hogshead, og tappet i 2016 av den uavhengige tapperen Cadenhead’s. Fotocredit: Manuela

Lukt:
Som vanlig fra Littlemill lukter dette sært. Og med ‘sært’ mener jeg ikke nødvendigvis ‘godt’. Masse rare urter, blomster og bær, som man ikke forventer å finne i whisky. Ricola ‘Original’, kamillete, Kongen av Danmark-drops, ginseng, smørblomst, stikkelsbær, banan, syltet ingefær og litt vanilje. Helt åpenbart amerikansk eik, like åpenbart et sært destillat. Sitronfromasj, riseddik, papp og mild kompost. Vann henter frem litt smørkaramell og litt tropisk fruktighet – mango og papaya.

Smak:
Syrligt bitter, rett og slett besk ankomst. Malurt, sitronskall, friséesalat, hvit pepper, papp, ananas, epleskall, turnips og aceton. Jeg sliter litt med denne. Det ligger noe hyggelig og fruktig helt bakerst, i retning av kirsch og melon, men det er for mye beskhet til at det vinner frem. Litt vanilje, solbær og en god del tørt treverk. Noen dråper vann gjør opplevelsen en god del hyggeligere. Sødme og fruktighet får lov til å konkurrere med alt det beske. Særlig kommer det til mer vanilje og smørkaramell, men også litt bakte epler og galiamelon. Den lider fortsatt under for mye bitterhet for min smak, men den tar seg opp, særlig i ettersmaken.

Konklusjon:
Den er litt vanskelig denne her. Som vanlig relativt sære greier fra Littlemill, selv om dette er et godt stykke unna deres mest funky whiskyer. Ettersmaken er det beste med den, og vann hjelper en del, men jeg kommer ikke til å lete aktivt etter mer av denne heller. Dessverre. Karakteren får likevel litt drahjelp av god ettersmak og solid egenart.

72/100

– Rasmus

Cadenhead’s nettside