Safari Whisky, «A Distinctive Special Drink»

Det går rykter om denne. Helt siden en flaske smøg seg inn på “Whiskybadet”-konseptet til Chris Maile for en god del år siden har “Safari” fra Kenya vært en slags benchmark for ufyselig whisky for mange her til lands. Misforstå meg rett: Jeg har ingen som helst forventning til at dette smaker noe som ligner på drikkelig. Men… ikke for å skryte… (seriøst det er ikke noe å skryte av i det hele tatt) har jeg aktivt brukt mer tid på møkkawhisky enn de fleste. Kan denne virkelig være så ille?

Man kan dele drittwhisky opp i flere kategorier. Siden dette ikke er en skotsk malt eller blend som prøver å utgi seg for å være kvalitet kan vi se bort fra noen av disse. Vi snakker derfor sannsynligvis om én av to klassikere: 1. Dritvond fake whisky som smaker kjemikalier og død. 2. Intetsigende nøytral sprit. Spenningen er knyttet til hvilken av disse det er…

Det finnes ikke så voldsomt mye informasjon om Safari der ute, men jeg falt virkelig for denne beskrivelsen på Whisky Auctioneer: “Safari Rare Whisky is an unusual spirit, referring at least to itself as whisky. Produced by London Distillers in Nairobi, Kenya. A Distinctive Special Drink”. Hvis ikke alle varsellamper blinker som strobene på en rave av denne beskrivelsen, hvis du ikke ser flere røde flagg enn på en militærparade i Beijing, kort og godt hvis du leser dette og tenker “oi, dette er sikkert digg!” bør du øke livsforsikringen din asap. Dømmekraften din har tydeligvis fått seg en knekk i størrelsesordenen midtlivskrise eller muligens slag.

Takk til Are og Stian i MaltPrat for at dere delte denne slanten. Hvis du vil høre hva de synes finner du episoden der de smaker på denne (og masse annet snadder, stort sett donert av Skotsk Taake) her.

Bilder fra whiskyauctioneer.com.

Lukt:
Blindt ville jeg gjettet akevitt. Ikke god akevitt altså, jeg har altfor stor sans for nasjonalbrennevinet vårt for det, men dårlig akevitt. Akevitt av den typen de lager i skandinaviske land som ikke begynner på bokstaven “N”. Anis, karve, sitron, shampo, svensk industripils, tutti frutti, bringebærdrops, Jotun Kraftvask, papp og mild kål. Hva skal man si? Det lukter ikke godt, men foreløpig er dette bedre enn de verste.

Smak:
Pføy! Først masse übersyntetisk marshmallows, tett etterfulgt av surt og småbittert treverk, som snarere drar tankene i retning av kryssfinér enn eikefat. Masse sure tanniner, gammelt skap fra IKEA, svett ulltrøye, sukkerfritt gelegodteri, spinat og Bridgeblanding. Smaken er intenst ubehagelig, med sin grelle blanding av kvalmende syntetisk sødme, håndsåpe og assorterte industrielle vaskemidler. Hvis noen hadde tvunget deg til å drikke en flaske Palmolive Almond & Milk håndsåpe – ville du tilsatt sukker for å få den lettere ned eller ikke? Etter å ha smakt Safari er svaret at såpen bør “nytes bart”, for sødmen her tar helt knekken på meg. Det verste er at smaken bare blir verre og verre utover i finishen. Kvalmende søtt og såpete, men likevel snerpete og syrlig bittert.

Konklusjon:
Ok, her er dommen: Smaken er forferdelig. Vonde smaker blir verre av den intenst syntetiske sødmen og all såpen. En ordentlig kvalmende sødme, rett og slett. Men så var det lukten da. Den er heller ikke god, men den er såpass mye mindre dritt enn smaken at Safari ikke inntar førsteplassen for verste afrikanske whisky. 1-0 i kampen mellom Zimbabwe og Kenya med andre ord, eller 0-1 avhengig av hvordan du dømmer det. Og ja, dette er kategori 1: Dritvond fake whisky som smaker kjemikalier og død.

13/100

– Rasmus