Tomatin Strathdearn Community, 2009-2021

Tomatin er et høylandsdestilleri som en gang i tiden var Skottlands største (målt i kapasitet). Siden den gang har noen av bransjens mastodonter som f.eks the Glenlivet, Glenfiddich og Macallan tatt de igjen, men de kan fortsatt regnes for å være i det øvre sjiktet. Gammel Tomatin er noe av det bedre undertegnede kan få servert og jeg var lenge overbevist om at Tomatin måtte være nettopp dét for å være drikkelig. Skikkelig gammelt. Men det var inntil jeg smakte et par fremragende unge single casks og syntes destilleriet fortjente et større dypdykk. Det ble et lykkelig og langvarig forhold. Tomatin er i dag et av mine favorittdestillerier. 

Men i dag skal det smakes noe som kan slå begge veier. En tolv år gammel Tomatin lagret på 1st fill romfat. Denne ble destillert i 2009 og tappet i 2021 for “The Strathdearn community” – uten at jeg kan briljere med å vite hvilken forening dette er eller hva de foretar seg (det er det nok med respekt å melde ikke så mange andre som bryr seg om heller… red. anm.). Fatnummeret er 44212 og alkoholvolumet ligger på hissige 58%. 

Lukt: 
Umiddelbart kan dette kjennes som et bourbonfat, men det tar ikke mange sekundene før den type sødme som er vanlig å finne i bourbonlagret whisky glir over i en ordentlig suppe av tykk smørsaus, nøttekrem og vaniljepudding med ekstra sukker. Det lukter usedvanlig søtt og allerede her spiller romfatene sin rolle til det fulle. Videre er det litt overmoden banan og et hint av tropiske frukter, som dessverre har mistet litt av sin friske syrlighet. 

Smak: 
Alkohol først og fremst. Det kommer gradvis litt bitterhet, men ikke som tegn på aldring, mer som en smak en mistenker helst ikke skal være der. Korn er tydelig – en form for søt kornblanding og honning. En salig blanding av corn flakes, granola og honnikorn. Litt kalendersjokolade og krydder som anis og fennikel sniker seg inn og gir det hele en litt morsom avslutning. Finishen her var veldig bra.  

Konklusjon: 
Der en finish på romfat kan være riktig så godt, når ikke dette helt opp. Romfat kler et stikk av røyk (som f eks. Springbank viser veldig godt i sin romlagrete whisky), noe dagens whisky blir skadelidende av å være i mangel av. Den er i tillegg lite kompleks og da spesielt på lukt. Det lukter ganske så godt, men i det man venter at ting skal skje og utvikle seg, så bare stopper alt opp. Akkurat som om den har mer å gå på, men mangler et gir. Vann ble tilsatt for å prøve å åpne den opp, men det var bare ikke mer å gi. Smaken blir for uferdig. Spritpreget blir for dominant selv om det tydelige sporet av råvaren faktisk er ganske positivt. Denne burde vært lagret lengre. Kanskje aller helst på et annet fat. 

79/100

– Stian Tolpinrud

Tomatins nettside