Mulben Moor – 8YO, 2010, Murray McDavid

Mysteriewhisky tildels lagret på Madeirafat. Ingen innertier dessverre, men engasjerende nok.

Mulben Moor – 8YO, 2010, Murray McDavid

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum50 %
LandSkottland
DistriktN/A
DestilleriN/A
UtgiverMurray McDavid

Blindsmaking har mye for seg: Man gir seg i kast med whiskyen med et åpent sinn, og lar seg kun styre av det som er i glasset. Man får utfordret fordommer og utvidet perspektivet. Samtidig kommer mye an på innstilling. Det kan være fristende å fokusere for mye på å gjette hva man drikker, noe som både stjeler oppmerksomhet fra det som faktisk er viktig (lukt og smak), og det kan lede en inn på vrangspor, der man tror man vet hva man har i glasset, og tilegner whiskyen kvaliteter basert på dette.

Det bør kanskje nevnes at grunnen til at denne kalles en “mystery malt” snarere har med begrensninger på hvilken informasjon tapperen (i dette tilfellet Murray McDavid) kan dele, enn at vi skal gjette hvilket destilleri whiskyen kommer fra. Det vi vet er at det finnes en helflaskeversjon av denne der ute, som oppgir at whiskyen består av fire fat, to bourbon hogsheads og to madeira barriques. Whiskyen er åtte år gammel, destillert i 2010.

En stor takk til Anders Vasaasen for denne miniatyren! Whisky er alltid en god bursdagsgave (hvis noen skulle lure…)

Lukt:
Det er liten tvil om at dette er den samme whiskyen som i helflasken, for madeirafatlagringen er svært markant. Søte og sommerlige noter av jordbær, markblomster, rosévin og honning. Dette får følge av klassiske madeiralukter som fersken og nøtter, samt litt crème brûlée. Whiskyens relativt unge alder gjør at malten slipper fint frem, men også litt i form av malteddik. Legg på preg av vanilje og et hint av banan, så er den vitale, men ikke voldsomt komplekse lukten oppsummert. Med vann kommer det til mer vanilje, som seg hør og bør fra en whisky som bl.a. har ligget på bourbon hogsheads. Hint av pære og melon av nye preg, samt litt pepper og kanel.

Smak:
Smaken er markant lettere og syrligere enn man skulle forventet av lukten. Mye sitron, eddik og fruktskall. Igjen er det en del jordbær, valnøtter og kanskje spesielt fersken fra madeirafatene, men nå pakket inn i en surere og bitrere helhet. Munnfølelsen er mildt tørr, uten å være voldsomt tanninpreget. Bark, kamillete og tørr hvitvin. Med vann hever munnfølelsen seg et hakk, og en del av syrligheten forsvinner. Pregene av kamille, kanel og assortert bark hever seg, men nå mer i form av god wood spice. Dessverre må fruktigheten vike litt, men nye preg av karamell og krydder gjør helhetsinntrykket annerledes, og egentlig bedre.

Konklusjon:
En vital ung whisky, med mye interessant fatinteraksjon. Jeg tør ikke engang prøve å gjette hvilket destilleri dette er, men skal vi prøve oss på Speyside som distrikt? Både lukt og smak (ihvertfall etter noen dråper vann) duger, men heller ikke så mye mer. Hovedproblemet er at denne tapningen er et litt for typisk eksempel på mye av det som finnes der ute nå: Litt for ung/uferdig whisky, som gjerne selges til den prisen vi for noen få år siden var vant til å betale for langt bedre varer.

69/100

– Rasmus

Murray McDavids nettside